1500 treff pr. måned i snitt
Foto: Frank Emil Trasti
Vitenskapsrådet
Org. nr. 994 698 478, Stiftet 13.01.1988
|
Foto: Frank Emil Trasti VitenskapsrådetOrg. nr. 994 698 478, Stiftet 13.01.1988
|
|
|
Rapporter fra det vitenskapelige råd for lakseforvaltning
Rapport fra Vitenskapsrådet 2011 Nå foreligger siste rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Hovedpunkter i rapporten er som følger: Hovedgrunnen til reduksjonene i fangstene er de strenge reguleringer som er gjort i de siste årene, spesielt i sjøen. Slik at gytebestandsmålene (som skal sikre fullrekruttering av laks i elvene) er nådd for de fleste bestandene. Overbeskatning på norsk laks har etter de siste reguleringene blitt liten. Et unntak er Tanavassdraget, der en spesielt negativ bestandsutvikling trolig bare kan knyttes til overbeskatning. Lakselus og rømt oppdrettslaks framstår som alvorlige trusler mot norsk laks. Disse trusselfaktorene er trolig viktige årsaker til spesielt lavt innsig av laks og dårlig måloppnåelse i mange bestander på deler av Vestlandet. Beskatningen på bestandene i denne regionen er svært lav, og mange av vassdragene og fjordene er stengt for fiske. Det er nødvendig å gjennomføre betydelige tiltak for å redusere effekten av lakselus og rømt oppdrettslaks om bestandene på deler av Vestlandet ikke skal gå tapt heter det avslutningsvis. Her er link til NINA sine hjemmesider der rapporten presenteres. Kortversjonen av rapporten finner dere her
Interessant lesing rapportene fra Vitenskapsrådet. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning består av uavhengige forskere og eksperter fra flere institusjoner. Rådet er oppnevnt av DN. Det heter i rapportene fra 2009 at i de 180 vassdragene der det er utarbeidet gytebestandsmål har man basert seg på den offisielle fangststatistikken sammen med beskatningsrater for å beregne gytebestandenes størrelse og derav om gytebestandsmålet er nådd i hvert enkelt vassdrag. Man har benyttet simuleringer for å finne gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål. I tillegg har man benyttet alternative metoder for å vurdere oppnåelse av gytebestandsmål i stengte elver og i vassdrag med svært lave eller variable fangster på grunn av variable fiskeforhold... Videre heter det at for de om lag 250 vassdragene der det ennå ikke er fastsatt gytebestandsmål, ble bestandsstatus vurdert ut fra miljøforvaltningens kategoriseringssystem for anadrom laksefisk. Og slik har man vurdert i hvilken grad bestandene beskattes i sjøfisket. Så leser man at informasjon om beskatningsrater finnes bare for et fåtall norske laksebestander. For øvrige bestander ble det utviklet et system for å fastsette beskatningsrater for ulike kategorier vassdrag. Med tilleggsrapport og underlagsmateriale, her.
Dette høres veldig usikkert ut. Dem anbefaler fortsatt at sjøbeskatningen bør reduseres, noe dem har fått gjennomslag for de siste årene. Og best oppnåelse har man hatt i Finnmark og Rogaland. Det er bare se på fangstallene det. Elvefisket øker markant i disse områdene mens sjølaksefisket minker. Er det riktig å flytte fangsten av laks fra sjøfisker til elvefisker ? Hva med 3 døgns fiskeuke i elvene også ? Mandag kveld til torsdag kveld ?
Vi leser om simuleringer, beregninger, analyser av estimater, osv. Lurer på hvordan man virkelig har klart å få til alle tallene rundt gytebestandsmål for elvene. Og anbefalingene er jo drastiske, spesielt for elver med beskatningsvurdering 3 og 4 i Finnmark. |
|
Send e-post til frank@trasti.no med spørsmål om eller kommentarer til dette Web-området. |
