1500 treff pr. måned i snitt

Foto: Frank Emil Trasti

Holdepunkter

Org. nr. 994 698 478, Stiftet 13.01.1988

Historiske holdepunkter for nordområdene

Her kan dere lese om viktige historiske holdepunkter med relevans for Nordkalotten/Finnmark, samisk og norsk historie.

Innledning.

Samer og norske har hatt tilhold på deler av dette territoriet her nord så langt tilbake som det gir mening å bruke etniske kategorier. Den politiske utviklingen i Norge de siste tiårene har også medført at det nå er en erklært og vedtatt målsetting at det skal være en prinsipiell likestilling mellom samisk og norsk kultur.

Generelt:

- samene har bodd her nord lenge før man fikk etablerte grenser mellom landene. På den måten har samene ytt betydelige territorielle bidrag til det landområdet som i dag kalles Norge.

- grensetrekkingene gjorde at de samiske områdene og folket ble delt på 4 land

- allerede på 1700-tallet anerkjente de nordiske statene samene som et eget folk, med rett til en fremtid, og nedfelte dette i Lappekodisillen av 1751

- Norge ble samlet til ett rike først i 1826

Frem til de aller siste tiårene har kunnskapsformidling om slike forhold vært en mangelvare både i skolen og ellers. Det har medført at en stor del av Norges befolkning fortsatt er av den oppfatning at Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike på slutten av 800-tallet. Denne myten har derfor på en særdeles effektiv måte fortrengt kunnskapen om at betydelige deler av dagens Norge, før de nåværende grensene ble trukket, fra gammelt av var samiske områder. Derfor er det ikke mange prosent av Norges befolkning som har en bevissthet om at vårt felles fedreland ikke ble samlet til ett rike, eller fikk sin nåværende utstrekning, før tusen år etter Harald Hårfagre – og at Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk.

Viktige årstall/begivenheter, mellom det samiske folk og statene

Kr.f., pluss/minus - Samene fremtrer som en egen etnisk gruppe, og samiske kulturtrekk kan spores tilbake til det foregående tusenåret. Samene bebor store deler av områdene fra Midt-Skandinavia og nordover, nåværende Finland, til Ladoga, og hele Kolahalvøya - til sammen 6-700 000 kvadratkilometer. De er enerådende i betydelige deler av de nordlige områdene av denne store regionen.

Ca. 890 - den nordnorske høvdingen Ottar seiler nordover fra Tromsøområdet, til det indre av Hvitehavet. Langs Ishavskysten, blant annet kysten av nåværende Finnmark, treffer han bare samiske fiskere, jegere og fuglefangere. De produserer verdifulle varer basert både på maritime og innlandets ressurser. Varene er svært viktige for de håløygske høvdingenes maktgrunnlag, og kanskje også for å stabilisere det nye norske "rikskongedømmet" når dette underlegger seg høvdingenes handels- og skattleggingsrett med samene – finnferdene

Kamp og konkurranse om det samiske territoriet, folket og ressursene der.

12-1300-tallet – statene, ikke minst Norge og Novgorod (forløperen til Russland), har startet den langvarige konkurransen og striden om å underlegge seg samenes områder i nord, hanseatenes handelssystem gjør norsk fiskeværsbosetning mulig også på finnmarkskysten. I Vardø er det kirke og borg på begynnelsen av 1300-tallet.

1323 - Freden i Nøteborg: Grense mellom Sverige og Novgorod.

1326/29 - Bilateral beskatningsavtale mellom Norge og Novgorod: De to statene skal i fellesskap beskatte samene mellom Tromsø og Væleå, på sørkysten av

Kolahalvøya. Vi får likevel ingen varig fred, og herjetokter forekommer helt til første halvdel av 1400-tallet. Samene betaler skatt til mange pretendenter. Tilspissing i nord.

1389-1521 - Kalmarunionen, alle de nordiske land inklusive Finland som var en del av Sverige, skulle i prinsippet være forente under ett riksoverhode. Men samene utsettes likevel mange steder for flerdobbel skattlegging, plyndring og tvang. Begrepene tsjuder og stalloer brukes ofte. Birkarlene fra det indre av Bottenviken blir den svenske statsmaktens forløpere i beskatningen av samene helt til Ishavskysten.

1517 - Den russiske storfyrsten erklærer seg som samenes overhode, gir detaljerte instrukser for sine skattefogder, og "anerkjenner" samenes eiendomsrett til sine områder.

1521 - Sverige bryter ut av Kalmarunionen og legger grunnlaget for en mer ekspansjonistisk politikk mot nord.

1551 - Den svenske kongemakten overtar birkarlenes skattlegging av samene, og utstrekker den helt til kystområdene fra og med Tysfjord og nordover, samtidig som samenes rettigheter "anerkjennes".

1570 - Freden i Stettin: Danmark-Norge og Sverige blir enige om at grensene skal bestå. For reindriften kan det ha hatt betydning at man aksepterte det andre landets undersåtters fortsatte (privatrettslige) rettigheter innenfor egen grense.

1595 - Avtalen i Teusina: Russland overdrar sine skatte- og høyhetskrav til Ishavskysten vest for Varanger, til Sverige, som dermed øker sin aktivitet i Finnmark, blant annet med ”laksefogder” ved de store elvene i Finnmark, forsøk på å sette seg fast i Alta, m.v.

Statene fastsetter grensene.

1611-12 - Kalmarkrigen utkjempes mellom Sverige og Danmark, blant annet om herredømmet over den nordligste delen av Nordkalotten. Sverige har dårligst krigslykke.

1613 - Freden i Knæred. Sverige oppgir sine krav på Ishavskysten. I og med at samene fra Tysfjord og nordover fra da av bare skal betale skatt til Danmark-Norge, får man dermed enejurisdiksjonen over kyst- og fjordområdene i det nordligste Norge. Det formaliseres at samene i indre av nåværende Finnmark, samt Enare, skal ligge under svensk jurisdiksjon, men også med dansk-norsk skattlegging. Men siidaene Neiden, Pasvik og Peisen (Pechenga) sør for Varangerfjorden berøres ikke, de blir liggende under russisk jurisdiksjon, i tillegg også med dansk-norsk skattlegging.

1645 - Freden i Brømsebro: Norge mister Jämtland og Härjedalen til Sverige.

Sørsamene berøres.

1751 - Grensen mellom Norge og Sverige (Finland) fastsettes endelig. Den indre delen av Finnmark kommer inn under ensidig dansk-norsk jurisdiksjon. Enaresamene forblir under svensk jurisdiksjon, men også med skatteplikt til Russland.

Til grensetraktaten ble det knyttet et omfattende tillegg om de grenseoverflyttende samenes rettigheter som skulle ha samme kraft som grensetraktaten selv – senere kalt Lappekodisillen.

Norge og Finland: Store statsrettslige endringer i 1809/14 – men Lappekodisillen består.

1809 - Finland blir utskilt fra Sverige og blir et storfyrstedømme under den russiske tsar. Grensen mellom Finland og Sverige blir bestemt og trekkes i 1810. Dette får ingen betydning for grensen fra 1751 – den fortsetter som grense mellom Finland og Norge. Enaresamene, som nå ligger i Finland, slipper den russiske skatten i 1814. Den gjensidige samiske ressursbruken, slik den var regulert i Lappekodisillen, fortsetter som tidligere, også på tvers av grensen Finland-Norge.

1814 - Norge løsrives fra Danmark og får en relativ selvstendighet, men under den svenske kongen, og med Sverige som bestyrer av utenrikspolitikken. Lappekodisillen fortsetter å fungere som tidligere også på grensen mellom Sverige og Norge.

Norge blir samlet til ett rike.

1826 – Norge blir samlet til ett rike gjennom at grensen mellom Russland og Norge blir trukket, og deler opp det siste samiske fellesområdet. Det skolte- eller østsamiske området, nåværende Sør-Varanger, blir norsk område og de russiskregistrerte Pasviksamene får i 1834 rett til fortsatt å drive laksefiske i sjøen på norsk side.

1833 - Grensen mellom Finland og Russland fastsettes

Lappekodisillen settes under sterkt press.

1852 - Uten at Lappekodisillen oppheves formelt, blir grensen mellom Finland og Norge stengt for reindrift, og finske undersåtter blir nektet å drive fiske og jakt i Norge. Dette får omfattende skadevirkninger for reindriftssystemene på Nordkalotten.

1859 - Norge (Sverige) sier nei til et finsk tilbud om å la Norge overta den aller nordligste delen av Finland, for å minske samenes ulemper ved grensesperringen.

1883 - Felleslappeloven angående reindriftssamene, mellom Sverige og Norge, kommer i stedet for Lappekodisillen, men denne oppheves ikke.

1889 – Også grensen mellom Finland og Sverige blir sperret for reindrift og skadevirkningene av grensesperringen i 1852 forsterkes.

1905 - Unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige er et faktum. Det blir et mål for Norge å bli kvitt de svenske samenes reinbeiting. Det hersker strid om kodisillen, men Norge tvinges til å godta prinsippet om at den er uoppsigelig. Og i de påfølgende år får man en bitter drakamp i reinbeitesaken mellom Norge og Sverige.

1919 - Enighet om den første reinbeitekonvensjon. Svenske reindriftssamers beiteområder i Norge begrenses svært sterkt, og øyene blir blant annet unntatt for sommerbeiting. Dette fører til interne tvangsflyttinger av reindriftssamer i Sverige fra nord mot sør.

Samene og endringene av Finlands grenser.

1917 - Finland blir selvstendig.

1920 - Freden i Dorpat: Finland får en del av russisk område øst for den norsk-russiske grensen, og tilgang til Nordishavet via Petsamo, også kalt «Ishavskorridoren» Mange øst- eller skoltesamer blir nå finske undersåtter.

1923 – De russiske østsamenes laksefiskerettigheter fra 1834 blir slettet på norsk side, gjennom en engangssum til den finske staten.

1944 - Sovjetunionen tar tilbake «Ishavskorridoren» og mange østsamer velger å flytte til Finland. Jernteppet senker seg, og kontakten mellom samene i Sovjetunionen og Norden blir brutt i mer enn 40 år.

Lappekodisillen – fortsatt aktuell etter mer enn 250 år

1949 - Enighet om en revidert reinbeitekonvensjon mellom Sverige og Norge.

1972 - Igjen ny reinbeitekonvensjon mellom de to landene, med svært betydelige innskrenkninger for de svenske samenes sommerbeite i Norge.

1995 – En EU-grense mellom Sverige/Finland og Norge. Ikke vesentlige ulemper for samene

2005 - Sverige slår fast at Lappekodisillen igjen skal gjelde fullt ut for å regulere den grenseoverskridende reindriften. Norske myndigheter er enig i at kodisillen gjelder, men spår kaos og vedtar ensidig lovgivning for de svenske reindriftssamenes sommerbeiting i Norge. For første gang siden 1751 har man ikke et felles regelverk som regulerer den grenseoverskridende reindriften.

Kilde: Steinar Pedersen, forsker (Dr. philos)

[ Startside ] [ Opp ]