Elvefiske

NEIDEN

Litt info om Neidenvassdraget som også er et grensevassdrag med Finland.

Her presenteres fangst- og fiskestatistikk for Neiden/Näätämö for det siste 10 året i snitt, samt nøkkeltall for fangst av laks delt på fiskemetoder separat for Finland og Norge.

I Norge er det stangfiske og käpälä som gjelder, mens i Finland er det stangfiske i nederste del og garnfiske øverst som er hovedfangstmetoden.
I snitt tas det årlig i gjennomsnitt 8,5 tonn laks samlet i Neiden vassdraget.

På norsk side står stangfiskerne for 66 %, de lokale fiskerne for 12 % (kepälä) av gjennomsnittlig totalkvantum på ca 8,5 tonn pr år.

På finsk side tar turistfiskere (ca 700 personer) 7 % og de siste 15 % av totalkvantumet tas av de lokale (30-50) finske garnfiskerne.

På norsk side starter laksefisket i elva i begynnelsen av juni, mens på den finske siden starter man fisket omtrent en måned senere.

Undersøkelser for 2000-tallet viser at kastenotfiskerenes uttak på norsk side (47 kg/fiskare) har vært i samme størrelse som de finske garnfiskerne uttak (56 kg/fiskare).

Kastnotfisket pågår effektivt bare noen fiskedøgn om sommeren, mens på den finske siden pågår fisket med 2–3 garn pr fisker i en måneds tid.

Det er verdt å merke seg at på den norske siden er rapportering av fangst obligatorisk etter loven mens i Finland er fangstrapportering frivillig.

(Kilde: Näätämöjoen lohenkalastuksen tunnuslukuja. RIISTA- JA KALATALOUS. SELVITYKSIÄ 18/2010)

TANA - et grensevassdrag under Norsk/Finsk forvaltning

Oppdaterte rapporter om elvefisket i Tana 2010 (kilde: miljøstatus.no)

Norsk fangst av laks i Tanavassdraget ble rundt 40 tonn i 2010. Fangsten økte altså fra 2009-sesongens 27 tonn. Merk: Finske tall er ikke med.

Litt info om Tana fra Finland for 2009 sesongen (kilde: Info folder om Tana vassdraget fra Finland)

På finsk side hadde man besøk fra over 7700 turister i Tana vassdraget i 2009, samt over 1000 fiskere i alder under 18 år.

Disse kjøpte 29 600 fiskedøgnkort, hvorav 58 % båtkort. Gjennomsnittlig fisketid var på 3,8 døgn pr fisker. Lokalbefolkningen stod for bare 760 fiskekort. 

Fangstene på finsk side var i 2009 på 36 tonn laks noe som var det laveste siden statistikken startet i 1974.

Altså tilsammen totalt 63 tonn for begge land. 36 % av fangstene stod tradisjonelle fangstmetoder for, 36 % ble fanget av norske og finske turistfiskere med stang og 28 % av fangstene stod lokale stangfiskere for.

I tonn var fordelingen slik:  Turister fisket 18 tonn, lokale fiskere tok opp 17 tonn og 1 tonn ble tatt i forskningsøyemed.

Eksempler på priser: Fiskekort i Tanaelva / Inari elva - 40 €/dagen (fra elvebredd og båt) -  25€/dagen (kun fra elvebredden)

For Tanavassdraget har det Norsk-Finske samarbeidet utgitt endel rapporter. Her finner dere et utvalg. 

2009_4_Tanalaksens_vandringer_1974-1981

I perioden 1974-81 ble merket over 14.000 laksesmolt i Tanavassdraget. Bare 238 laks eller 1,66 % ble gjenfanget som voksne. Gjenfangstene er spredt fra Kola i ost (Titovka) til Gronland i vest. Gjenfangstdatoene
viser at lakseinnsiget til Tana kommer sørvestfra og går nordøstover langs kysten av Nord-
Norge.

2009_5_Den_Atlantiske_laksen_i_Tanavassdraget_1

Denne rapporten beskriver miljøbetingelsene og klimaets innvirkning på laksen. Svingninger i klima og miljø innvirker på laksens vandring, vandringstidspunkt og dermed også på laksefisket.

2009_6_Den_Atlantiske_laksen_i_Tanavassdraget_2

Denne andre rapporten tar for seg laksen og laksefangstene i Tanavassdraget. Det er store variasjoner i fangstene fra år til år. 

2009_7_Den_Atlantiske_laksen_i_Tanavassdraget_3

Denne tredje rapporten beskriver vandringsmønster og fangsttidspunkt for laks ut fra alder og størrelse. Aldersstrukturen varierer fra år til år, og også effektiviteten til de ulike fangstmetodene varierer. 

Vi leser i rapportene at laksefangstene varierer og at de fordeler seg ulikt mellom stangredskaper og bundne redskaper. Fakta er at av fangsten totalt i Tanavassdraget så tas over halvparten hvert år på stang. Og i 1992, 1993 og 1996, ble ca 70 % av fangsten tatt på stang. Det heter videre at faktorer som isgang, flommer, temperaturstigninger som varierer en del fra år til år ikke hatt noen stor betydning for hvordan laksefangsten har fordelt seg mellom ulike fangstmetoder i de ulike årene.