|
15.01.11 Haverten spiser godt med villaks - Jarfjord
Ferske bilder viser det vi sjølaksefiskere alltid har påstått. Haverten spiser godt med laks.
Haverten den største selarten i våre farvann, der hannene kan bli over 3 m lang med en vekt på godt over 300 kg, hunnene er noe mindre.
Havertens fôr består for det meste av fisk, men den spiser også krabbe, krepsdyr, bløtdyr og fugler. Ett voksent individ spiser mange kilo om dagen.
Når haverten jakter på et bytte, angriper den nedenfra dypet. Den sluker maten for ikke å drikke saltvann og fordi tennene er dårlige å tygge med.
Rundt snuten har den værhår som registrerer strømninger og trykkforandringer i vannet, f.eks av bevegelser fra fisk.
Bildene er tatt i Jarfjord i 2012.
Foto: Marianne Magnussen
Foto: Marianne Magnussen
Her ser vi tydelig fra mageinnholdet at 3 mellomlaks er slukt med hud og hår.
11.01.13 Nyttårsinfo fra styret
Sjølaksefiskarlaget har sent inn høringsuttallelse om fisketider i elv for 2013 til Direktoratet for naturforvaltning (dirnat).
Det som er viktig å få med seg er at eventuelle endringer i elv også vil kunne medføre endringer i sjølaksefisket, selv om man legger opp til samme tider som ifjor for sjølaksefiske.
Dirnat sier jo i sitt høringsnotat at hvis man ser at man i en elv må redusere fisketiden, så må man samtidig se på fisketidene i sjø i aktuell område.
"
Reguleringene i sjølaksefisket skal vurderes dersom reguleringsbestemmelsene foreslås endret i vassdrag som har hatt spesiell betydning for gjeldende reguleringsregime i tilgrensende sjøområder."
Ellers er det styremøter og forberedelser til valg og årsmøtet 2013 og slikt vi har for oss nå.
Vi arbeider også med å sette opp plan for møtedatoer i forskjellige fora og samarbeidsprosjekt vi deltar i.
09.01.13 Forhandlinger mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget fortsetter
Vi leser på direktoratets hjemmeside (dirnat) at forhandlingene mellom Norge og Finland fortsetter om nye fiskeregler for felles forvaltning av Tanavassdraget.
Det er avholdt 2 møter og det legges opp til at forhandlingene avsluttes høsten 2013, slik at en ny avtale om fisket kan tre i kraft fra og med 2015-sesongen.
Utviklingen i Tana har vært bekymringsverdig i lang tid. De nye reguleringer i fisket vil ha som formål å redusere beskatningen. Samtidig skal det opprettholdes et fiske til beste for rettighetshavere, lokalsamfunn, lokal turistnæring og tilreisende fiskere, og også som grunnlag for samisk kultur. Hensynet til lokalsamfunnene og lokalbefolkningens interesser vil bli tillagt vesentlig vekt.
Man er nå kommet så langt at man er enige om at grunnen til at utviklingen for villaksen i Tana har vært dårligere enn i regionen forøvrig i hovedsak skyldes et omfattende overfiske i elva.
Spesielt er situasjonen alvorlig i de øvrige delene av vassdraget.
05.01.13 Laksesykdom Pancreas disease, PD fullstendig ute av kontroll, DN
Det er ingen tvil om at PD er fullstendig ute av kontroll. Viruset spres alle veier og vi har utbrudd fra Finnmark til Hordaland.
Man er også bekymret for at syk oppdrettslaks skal smitte villaks, leser vi i Dagens Næringsliv.
Det er uforståelig at det ikke innføres et regelverk som kan begrense spredningen ved å kreve at smolten blir produsert lokalt, sier Nylund.
Det burde være strengt forbudt å flytte fisk eksempelvis fra Vestlandet til Finnmark. Eller for den saks skyld fra Skottland til Trøndelag, sier Nylund.
Nylund er professor ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.
01.01.13 GODT NYTT ÅR
Sør-Varanger sjølaksefiskarlag ønsker alle et riktig godt nytt år. Og vi takker våre medlemmer og forbindelser for samarbeidet i året som har gått.
22.12.12 250.000 laks ble kvalt i Troms (fish.no)
Kolossale mengder sild fylte opp fjorden, oksygenmengden i sjøen falt dramatisk, og i neste øyeblikk begynte oppdrettslaksen å dø av oksygenmangel.
- Jeg trodde ikke det var mulig, og har aldri verken hørt eller opplevd liknende, sier daglig Terje Hansen i Sjurelv Fiskeoppdrett i Kaldfjord på Kvaløya i Tromsø til Nordlys.
På få timer kreperte 250.000 laks i merdene.
19.12.12 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013
Reguleringsbestemmelsene som gjelder i 2012 skal i utgangspunktet videreføres i 2013.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har gitt Fylkesmennene i oppdrag å identifisere vassdrag hvor det likevel er behov for endringer i reguleringsbestemmelsene i fiske etter anadrome laksefisk for 2013. Fristen er 11. januar.
Det åpnes videre for justeringer i bestemmelsene for fiske i vassdrag dersom det har vist seg i ettertid at reguleringsbestemmelsene som ble innført i 2012 baserte seg på uriktig eller ufullstendig grunnlag.
Reguleringene i sjølaksefisket skal vurderes dersom reguleringsbestemmelsene foreslås endret i vassdrag som har hatt spesiell betydning for gjeldende reguleringsregime i tilgrensende sjøområder.
18.12.12 Barneboklansering Villaksen Salomon
Det satses virkelig hardt nå. Fokus er nå er små barn som skal læres opp om laksens liv fra smolt til voksen laks.
Farene som lurer på ferden er blant annet fugler, sel, oppdrett og selvfølgelig oss. SJØLAKSEFISKERNE.
Greit nok dette. Men en litt "styrt" vinkling på tema synes nå vi.
12.12.12 Villaksauksjonen 2012 innbragte over 1 million kroner.
Stiftelsen Redd Villaksen avholdt 25 oktober “villaksauksjonen” for åttende gang i Oslo. Auksjonen brakte inn over 1 million kroner.
Den som bladde opp mest var en person som bød 140.000 kroner for 2 døgns fiske i Altaelva.
Donasjonene skal stiftelsen blant annet bruke til å jobbe for stopp i not- og garnfiske etter laks i sjøen leser vi.
Eller i denne artikkelen fra Villmarksliv
29.11.12 Sjøfiske etter laks og sjøørret i 2012. Lave laksefangster i sjøen.
Den årlige statistikken fra Statistisk Sentralbyrå, SBB er klar.
Vi leser at noen kommuner har en økning i fangstene, mens andre kommuner har en nedgang, som alle år.
Men de klare fakta viser at trenden fortsetter. Fangstene i sjølaksefisket avtar år for år.
I den ordinære sesongen i 2012 ble det fisket i underkant av 260 tonn villaks og sjøørret i sjøen.
Dette er 48 tonn, eller 16 %, mindre enn året før.
Statistikken viser at den svært viktige fangsten av rømt oppdrettsfisk viser en økning. Sjølaksefiskere langs Norges kyst fanget i 2012 10,4 tonn rømt oppdrettslaks.
Dette er hele 39 % mer enn året før.
Vi spør igjen, Hvorfor får ikke vi i Finnmark delta i dette fisket, kun fylkene fra Troms og sørover ?
Ja vedtakene om stadig kortere fisketid i sjøen virker de, helt klart. Vi fikk rett igjen. Tallenes tale er klare.
Og vi ser at tallene for elvefisket etter laksefiske for 2012 enda ikke er klar, som alltid kommer de ikke før i slutten av januar neste år....
Her er statistikk for elvefisket fra 1995 til 2011, oppdaterte tall kommer over nyttår.
Vi ser at fangsten i norske elver har stabilisert seg rundt 450 tonn pr år. Siden 2008 har fangstene i norske elver vært større enn sjølaksefisket.
24.11.12 Statistisk Sentralbyrå: Når villaksen bit i norske elvar
På SSB sine sider kan vi nå lese litt om den historiske utviklingen i sjø og elvefisket etter laksefisk. Svært interessant lesing:
For fritidsfiskeren kan lite måle seg med å overliste storlaksen. Sommeren 2011 ble det dratt på land i overkant av 173 000 laks, sjøaure og sjørøye i norske elver.
Av dem ble 21 400 sluppet ut igjen, catch-and-release. Det var rundt 70 000 laksefiskere som stod for denne fangsten.
Trass i at villaksen er under press, har den samla fangsten i elvene holdt seg godt over tid. Sjølaksefisket er derimot kraftig redusert de siste ti-årene.
   
Utvikling i elvene sett over tid:
På tross av økende trusler som oppdrettsfisk, lakselus og lakseparasitter, har den registrerte elvefangsten økt etter 1970.
Hovedforklaringa til dette er den markerte nedgangen i næringsfiske etter laks i sjøen som har funne stad etter 1970.
I tillegg har tallet på elver det blir registrert fangst i, økt jevnt og trutt.
Utvikling i sjølaksefisket sett over tid:
Frem til 1989, da drivgarnfiske ble forbudt, ble det fisket mye mer laksefisk i sjøen enn i elvene.
Sjøfiske etter laks var ei viktig næring for mange og hadde sin topp i 1960- og 1970-årene.
Fra 1990 til 2007 var det liten forskjell mellom fangstmengde i sjø og elv.Fisketida er gradvis kortet ned fra 200 dager i året i 1850 til under tolv dager i 2010.
Sterke reguleringer i sjøfisket med forbudt å fiske med krokgarn i fylkene fra og med Rogaland til Troms (1997).
Nye strenge reguleringer i 2008 førte til rekordlave laksefangstar i sjøen, heter det i rapporten fra SSB.
Selv om det også har vært foretatt reguleringer i elvene, har fangsten fra elvefisket vært høyere enn fra sjøfisket siden 2008.
Sport for de rike:
Rapporten sier også noe om hvem som fisker i norske elver.
Av de 70 000 elvefiskerne i 2011 var rundt 30 prosent av de som fiska laks i norske elver utlendinger. De fleste utlendingene kommer fra Danmark, Finland, Sverige og Tyskland. Undersøkelser gjort i 2008 viser at av de norske fiskerne var det ei klar overvekt av menn (kun 5 % kvinner).
Over halvparten av de norske fiskerne hadde høyere utdanning, med en snittinntekt på 561 000 kroner.
Les hele rapporten i pdf her.
15.11.12 Sjølaksefiske i skolen, del 2 avholdt på Bugøynes oppvekstsenter
Den 15/11 avholdt Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag del II av vårt prosjekt, sjølaksefiske i skolen ved Bugøynes oppvekstsenter.
Tema i prosjektets del II er BIOLOGI, VIDEREFOREDLING OG KONSERVERING AV LAKS.
Eilif fortalte detaljert om lakserøking med skisse av røkeri på tavla. Videre om filetering av laks og laksens anatomi. Elevene viste stor interesse.
De var svært aktive og mange ville prøve. De renset selv filetene for bein og hinner etter en kort demo med kvasse kniver og spesial bein-tang.
Det var skikkelig gøy at så mange bidro og ville prøve.
De deltok aktivt i matlagingen, passet koke- og steketider med stoppeklokke. De dekket på langbord og smakte på alle herlighetene.
Salte- og graving-metoder ble også vist. Dette ble lagret til modning i skolens kjøleskap. Lærerne skulle passe på dette med vending, og de planla lunsj senere med disse ingrediensene.
Smaksprøver på rundsaltet laks, røykalaks og gravet laks ble imidlertid servert umiddelbart.
Laksesuppe, laget av Fridel og elevene på tradisjonell måte smakte fortreffelig. Likeså tradisjonell stekt beinfri laks m/skinn og Laksewok med ris og wok-grønnsaker gikk ned på høykant.
Og til dessert serverte vi vafler. Da kom også barneskole elever og lærere ned på kjøkkenet og spiste opp resten.
I det hele tatt en kjempeflott dag for oss fra laget. Både elever og lærere viste stor interesse!
Ungdomskontakt: Ørnulf Abrahamsen
Prosjektet er delfinansiert av Finnmarkseiendommen.
15.09.12 Sjølaksefiske i fokus - NRK Dávgi - Urfolksmagasin
Programmet setter fokus på utslipp av gruveavfall i den nasjonale laksefjorden, Bøkfjorden.
Norge er ett av de fem landene i verden som tillater gruveutslipp i fjordene.
Her er link til Dávgi programmet den 15 september 2012 der medlemmer av sjølaksefiskarlaget deltar.
14.09.12 Kritiserer NRK for adelig fiske, NRK
Samisk programråd har drøftet NRK-programmet «Hertugen i Altaelva», som ble sendt tidligere i år på Ut i Naturen.
Intervjuobjektet – en skotsk lord som fisket i Altaelva - fikk uimotsagt tale imot sjølaksefisket. Det ble fremstilt som en miljøfiendtlig aktivitet, og karakterisert som en skam at Norge fortsatt tillot dette fisket, mener rådet .
08.08.12 Utvider fisketider i elver i Vest-Agder
Etter såkalte midtsesong-evalueringer har man i fagrådet for Vest-Agder fått tillatelse til å utvide fisketiden i flere elver.
Ordningen er godkjent av Fylkesmannen.
01.08.12 Statistikk for vår hjemmeside
Sjekket nettopp statistikken for besøkende på vår hjemmeside. Og trafikken bare øker. Hyggelig det. I snitt er det nå vel 200 personer innom siden vår hver eneste dag.
Trafikken fordeler seg jevnt utover året, men selvfølgelig med mest trafikk frem mot starten på fiskesesongen, og den årlige vente på avgjørelsen om hvordan fisketidene blir.
Folk laster ned statistikker, reguleringer, bestemmelser, rapporter og høringer fra siden vår.
Vi har besøkende fra hele verden. Norge (66%), USA (14%), Russland (3%), Nederland, Sverige, Danmark og Tyskland med hver sine 2 %.
Ellers har vi besøkende jevnlig fra brukere i Finland, Ukraina, Spania, Frankriket, Japan, Østerrike, Kina, England og Ungarn.
Nok selvskryt. Ta en titt nedover og les hva som er aktuelt rundt om for tiden.
31.07.12 Forlenger laksesesongen i elvene i sør
"Fangstane har vore gode og innsiget og oppgangen av laks har vore gode i år, seier Pål Alfred Larsen hos Fylkesmannen i Vest-Agder til NRK.no"
Les mer på NRK Sørlandet.
Ja da har vi opplevd det også. Man forlenger altså fiskesesongen i elva til midten av september i inneværende sesong.
Rart man da ikke kan redusere fiskesesongen i år med mindre laks ? Nei dette blir jo helt håpløs forvaltning.
Ingen som skjønner at mengden laks som siger inn mot kysten går i sykluser idag som alltid ? Og matforhold i havet, mengde laks i de foskjellige årsklasser, predatorer og ikke minst vandringsmønster spiller inn.
Så innsig av laks og ikke minst tidspunktet for når laksen kommer inn til kysten varierer fra år til år, som det alltid har gjort.
Vi leser videre at man i flere elver nå arbeider tungt mot sine Fylkesmenn for å utvide fiskesesongen og øke døgnkvota pr fisker på bakgrunn av såkalt midt-sesong-evaluering.
Man kan da bare ikke forlenge fiskesesongen i elvene siden det er bra med fisk ett år. Hva med sjølaksefisket i sør, er sesongen forlenget for dem ?
31.07.12 Årets laksesesong kan bli den beste på ti år
NRK Buskerud melder på sin hjemmeside om at årets lakseseong i elvene kan bli den beste på 10 år.
Det sier Ole Kirkemo, som er ansvarlig redaktør i Jakt og Fiske. Og det er alt regnværet vi har hatt i juni og juli som må ta mye av æren for det gode fisket. Mye regn gir god vannføring.
Det gledelige er at mange av elvene på Vestlandet har fisket godt gjennom hele juni og juli måned. Det samme er tilfelle i de store elvene i Trøndelag.
Særlig Gaula og Orkla, og til dels Stjørdalselva, har hatt en veldig fin sommer så langt.
Les mer på Nrk Buskerud.
23.07.2012 Nå er det laksefeber i sør
2012-sesongen ligger ifølge fangstrapportene an til å bli den beste på mange år i elvene sør for Trøndelag.
I enkelte elver kan det bli en økning i fangsten på opptil 40-50 prosent.
Les mer i Dagens Næringsliv.
19.07.12 Uvanlig mye storlaks i Drammenselva
Vi leser i Bygdeposten at nå er Drammenselva en av landets beste lakseelver, sier Jan Fiskum i ØJFF om et utkomme så langt på 467 storlaks med snittvekt 9,7 kilo.
Videre leser vi i artikkelen at telling og veiing i laksetrappa viser at det nå har gått mye fisk, hvor den største laksen var hele 19 kilo.
Man reklamerer med tellinga i laksetrappa for å trekke flere fiskere. Ja ja.
Les mer i Bygdeposten.
19.07.12 Eventyrlig laksefiske, Tidens Krav
Vi leser i Tidens Krav at Sunndalsfjorden er full av laks og sjølaksefiskerne opplever klondyke stemning. Samtidig går laksen i stimer i elva Driva.
Ja sånn kan altså innsiget av laks variere fra år til år.
Det skumle er jo at man bruker fangsstatistikken som viktig rettesnor når man fastsetter fisketider for neste sesong.
17.07.12 Høst og vinterlaksen i Finnmark - Hvor kommer den fra ?
Under laksefisket i Varangerfjorden på senhøsten i 2007 og 2009, samt på vinteren i 2008, ble det fanget 87 laksefisk. Det ble fisket på 4 plasser, Jarfjord, Ranvika, Maribukta og i Nesseby.
Genalayser og beregninger er foretatt og man har nå en pekepinn hvor vinterlaksen langs kysten av Øst-Finnmark stammer fra.
De fleste fiskene ble fanget i Nesseby med 59 fisk, dernest 16 fisk i Maribukta, 11 fisk i Ranvika og 1 fisk i Jarfjorden. Av de 87 fiskene var det 71 villaks, 10 oppdrettslaks, 3 regnbueørret og 3 hybrider
mellom ørret og laks. Av 69 villaks som ble analysert genetisk, så ble 36 laks (52.2 %) antatt å ha sitt opphav i russiske elver.
Av de russiske laksene hadde 22 (61 %) sitt opphav fra elver på nordsiden av Kola, mens de øvrige 14 (39 %) trolig hørte hjemme i Kvitsjøelvene.
Av de 33 laksene som trolig hadde sitt opphav i norske elver, kom de fleste fra elver i de østlige områdene av Finnmark (18 stk), men også en betydelig andel fra Vest-Finnmark (12 stk).
Bare tre fisk (9 %) hadde sitt opphav fra elver i Nordland eller Troms.
Av potensielle hjemelver i Finnmark, synes flest laks å stamme fra Storelva i Laksfjord, Komagelva og Vestre Jakobselv.
På russisk side skilte to elver seg ut i Kvitsjøområdet, nemlig Ponoi og Umba, mens av elvene på nordsiden av Kolahalvøya, indikerte de genetiske resultatene at flest laks kom fra Zolotaya og Kolaelva.
Les hele rapporten på Kolarctic sin hjemmeside her.
15.07.12 Har aldri fått så mye laks som i år i Tana
Hvor kommer all denne laksen fra? Det vil jeg gjerne at forskerne forteller meg.
Ut fra deres utsagn er jo Tanalaksen nærmest utryddet, men nå virker det å være masse laks i hele vassdraget, sier Andreas Njarga lettere sarkastisk til Finnmarken.
Les hele artikkelen her.
15.07.12 Over 9000 turister fisket på finsk side i Tanavassdraget i 2011
Finsk side av Tanavassdraget fikk i 2011 besøk av 9000 turister. Samtidig deltok kun 770 lokale fiskere, fordelt på stang, drivgarn og stengsel.
Fisketrykket på finsk side ble dermed totalt 31 300 fiskedøgn. Som ifjor finnes ingen slike tall for Norsk side. Tallene hadde vært meget interessant lesning.
Som tidligere annonsert ble det fanget 130 tonn i Tanavassdraget i 2011. 42 tonn på finsk side og ca 38 tonn på norsk side.
Det er verdt å merke seg at kun 44% av totalfangsten ble fanget av lokale fiskere, mens hele 56 % ble tatt av norske, finske og utenlandske turistfiskere med stang.
14.07.12 For mye oppdrettslaks i elvene rundt Trondheimsfjorden
Peder Fiske ved Norsk Institutt for Naturforskning synes også det er mye oppdrettsfisk så tidlig på sommeren.
– Av de fiskene som er analysert, er andelen oppdrettsfisk sjeldent høyt for sesongen, forklarer Fiske.
Villaksen kan bli truet av oppdrettslaksen. Stig Johannson, seniorrådgiver i Direktoratet for Naturforvaltning, forteller at for mange oppdrettslaks i elvene er svært skadelig for villlaksbestanden.
– Hvis det er over fem prosent oppdrettslaks i vassdragene over mange år, vil villaksen bli utryddet. Da sitter du igjen med en forvilla oppdrettsfisk, forklarer Johansson.
Les mer på NRK Trøndelag.
Ja da er det jo en helt feil politikk å bruke masse penger på å stoppe sjølaksefiske i Trondheimsområdet, slik organisasjonen Elvene Rundt Trondheimsfjorden og myndighetene har jobbet med i mange år nå.
Oppleieordningen (les: frikjøp av sjølaksefiskere) i Trondheimsområdet er finansiert av elveeiere med 9,4 millioner kroner og NASF, North Atlantic Salmon Fund med 2,5 millioner.
Næringslivet med energiselskaper og sportsfiske butikker bidro med over 4,2 millioner kroner. Men også nasjonale, regionale og lokale myndigheter har gitt penger til prosjektet.
Landbruksdepartementet bidro med 1,5 millioner, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med 200 000 kroner, og kommunene i regionen har bevilget 1,4 millioner av sine penger i prosjektperioden på 5 år.
Det ble utbetalet over 17,5 millioner kroner for at sjølaksefiskere skulle la være å fiske laks i sjøen. Og fangstene i elvene økte jo selvfølgelig, men hva hjalp det, den ble jo fanget allikevel, men nå i elva og ikke i sjøen.
Les rapporten her.
Det er jo det vi har sagt hele tiden, sjølaksefiskerne fanger mye oppdrettslaks årlig. Og uten oss så får vi for mye oppdrettslaks i elvene, og da er løpet kjørt. Det får store lokale svingninger når man får rømming av oppdrettslaks nært opp mot fiskeseongen slik som iår.
Og nå leser vi at det kun skal 5 % oppdrettslaks til i elvene for å true villaksen. Hvem skal fange oppdrettslaksen nå da før den går opp i elvene våre ? Det finnes nesten ikke sjølaksefiskere igjen på landsbasis.
13.07.12 Møte i NASCO om Kolarctic prosjektet
Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag fortsetter sitt bidrag til Kolarctic prosjektet og deltok 13.juli i et NASCO møte vedrørende prøvefisket i regi av prosjektet.
Målet for prosjektet er å utvikle en mer integrert og langsiktig forvaltning av atlantisk laks i dens nordligste utbredelsesområde. Å sørge for et godt datagrunnlag så vi kan iverksette et bedre tilpasset, bærekraftig og kunnskapsbasert høstingsregime, samt å ivareta de rike fisketradisjonene og kystkulturen.
Videre å forene erfaringsbasert kunnskap (lokal og tradisjonell) med vitenskapelig kunnskap. Å sørge for detaljert kunnskap om laksen, dens vandringsmønster langs kysten og dens tilpassning til eventuelle framtidige klimaendringer.
10.07.12 Prøvefiske på Bugøynes
En delegasjon fra PINRO i prosjekt Kolarctic har vært på Bugøynes noen dager og deltatt på prøvefiske i lag med våre medlemmer som er med på dette prøveprosjektet.
Dårlig vær og mye strøm gjorde at man ikke hadde de store fangstene. Medlemmene fikk således oppleve at sjølaksefiske i praksis ikke alltid er så enkelt og heller ikke så lukrativt.
Signaler tyder på at man er positive til at sjølaksefiske skal bestå. Vårt bidrag har vært å vis hvordan dette tradisjonsrike fisket foregår, og nettopp gjennom vår deltakelse har vi i allefall oppnådd noe.
Det meldes ellers om gjennomsnittlige gode fangster. Østlig vind og godt med lodde og krill gjør at fisken siger vestover fra Barentshavet og inn Varangeren.
Kjempeforhold for fiske hos mange, men som alltid så varierer fangstene fra lakseplass til lakseplass. Vær, vind og strøm virker inn på hvor gode fangstforhold man til enhver tid har på hver lakseplass.
13.06.12 Temadag om Sjølaksefiske, del 1 ble arrangert i Bugøynes 12/6.
Sjølaksefiskarlaget gjennomførte et vellykket arrangement for ungdomstrinnet ved Bugøynes skole / oppvekstsenter.
Her er bilder fra en liten del av dagens aktiviteter. Alle foto tatt av webansvarlig.
  
Det deltok 9 elever. Garnbøting og reparasjon.
  
Utvikling i redskaper og utstyr over tid. Flyt til garn, never-ruller. Nyere versjoner av flyteelement.
Vi takker for samarbeidet og følger opp med del 2 til høsten.
06.06.12 Årets prøvefiske i Kolarctic prosjektet.
De som har drevet førsøksfiske i prosjekt Kolarctic i en måneds tid allerede melder om varierende fangster.
Det meldes om nok laks i sjøen, men som alltid spiller vær, vind og strømforhold inn på fangstene.
04.06.12 Temadag om Sjølaksefiske, del 1 arrangeres i Bugøynes tirsdag 12. juni kl 0930
Vi fortsetter suksessen fra ifjor. Sjølaksefiskarlaget arrangerer temadag ved Bugøynes skole / oppvekstsenter tirsdag den 12/6. kl 0930.
FEFO bidrar med midler.
Her er et grunnlagshefte for bruk i skolen som vi har laget for dette arrangementet.
01.06.12 Årets sjølaksefiske sesong i Finnmark starter først 4.juni kl 18
Ja årets sesong skulle startet fredag 1.juni, men siden det er helgefredning fra torsdag kl 18 til mandag kl 18, så blir reell fiskestart mandag 4. juni kl 18.
For dem i sone 5, Kysten av Finnmark, blir det fiskestart først mandag 11. juni kl 18, siden ordinær fiskestart 8. juni faller på en fredag.
14.05.2012 Sametinget behandler årets fiskereguleringer og lakseforvaltningen
Sametinget skal behandle årets fiskereguleringer og lakseforvaltningen generelt på neste plenumsmøte som er 4. - 8. juni.
Saken er etteranmeldt og blir rådsbehandlet denne uka, og blir så satt opp på sakskartet til plenumsmøte i begynnelsen av juni.
09.05.2012 Fisketider for sjølaksefiske i Finnmark 2012 - endelig fastsatt
Sametingets direkte konsultasjoner med MD førte heller ikke frem. Det var DN som nådde frem med sine føringer, som vanlig.
Så vi får ingen store endringer i fisketid eller i lengde på sesong.
Miljøverndepartementet har bedt DN om å fastsette reguleringene i laksefisket for Finnmark og Nord-Troms i tråd med direktoratets innstilling av 15. mars 2012, med unntak av at fiskeuken økes fra tre til fire dager for fiske med kilenot i Porsangerfjorden i perioden 1.-15. juni. Les mer her.
Fisketider for Krokgarn i Finnmark for 2012
Det tillatt å fiske 3 dagers uke, fra mandag kl 18.00 til torsdag kl. 18.00
Sone1: Fra 01.06 – Til 15.07. Region Fjordene i Vest-Finnmark (kommunene Kvalsund og Alta)
Sone 2: Fra 01.06 – Til 01.07. Region Porsangerfjorden (Porsanger kommune)
Sone 3: Fra 01.06 – Til 15.07. Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), Tana, Gamvik (innenfor Stauranberga))
Sone 4: Fra 01.06 – Til 01.07. Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger (fjordområdene mellom Bugøynes og Passviknakken, unntatt Holmengråfjorden) og Nesseby.
Sone 5: Fra 08.06 – Til 06.07. Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord -
kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Loppa).
Fisketider for Kilenot i Finnmark:
Fra 01.06 til og med 15.06 er det tillatt å fiske 3 dagers uke, fra mandag kl 18.00 til torsdag kl. 18.00.
Etter 15/6 er det 4 dagers uke, fra mandag kl 18.00 til fredag kl. 18.00. (Unntatt sone 2 som har 4 dagers uke hele sesongen)
Sone1: Fra 01.06 – Til 04.08. Region Fjordene i Vest-Finnmark (kommunene Kvalsund og Alta)
Sone 2: Fra 01.06 – Til 21.07. Region Porsangerfjorden (Porsanger kommune). OBS ! Sone 2 har 4 dagers fiskeuke hele sesongen.
Sone 3: Fra 01.06 – Til 04.08. Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), Tana, Gamvik (innenfor Stauranberga)).
Sone 4: Fra 01.06 – Til 21.07. Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger (fjordområdene mellom Bugøynes og Passviknakken, unntatt Holmengråfjorden) og Nesseby.
Sone 5: Fra 08.06 – Til 21.07. Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord - kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Loppa).
Les mer her på dirnat sine sider
09.05.2012 Sametingsråd Balto er rystet over departementets fremgangsmåte i saken om fisketider i sjølaksefisket
Miljøverndepartementet truer sjølaksefisket ved ikke å følge opp forslaget til nye fisketider som ville gitt sjølaksefiskerne håp om en fremtid, sier Sametingsråd Marianne Balto.
Dagens fisketider opprettholder hverken det tradisjonelle samiske næringsfisket eller sikrer laksefisket som kulturbærer, sier Balto.
Les mer på Sametinget.no
02.05.2012 Prøvefisket 2012 starter opp den 2. mai med krokgarn.
Som ifjor er det utvalgte fiskere som får delta. Direktoratet ønsket de samme prøvefiskerne som i for. Fisket begrenses til et fåtall fiskere i hver region/sone.
Medlemmer av Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag og andre deltar i forsøksfiske som en del av prosjektet Kolarctic Salmon.
Laksen måles, veies og det tas skjellprøver. Statistikk føres og sendes inn.
Det er brukbart med laks i sjøen også iår, heter det i fra de første meldingene.
26.04.2012 Politisk konsultasjon med Miljøverndepartementet om sjølaksefiske i Finnmark 2012
Sametinget fortsetter politiske konsultasjoner med Miljøverndepartementet, MD om laksefiskereguleringene i Nord-Troms og Finnmark den 26. april.
Møtet er en fortsettelse av forrige politiske konsultasjon der det ikke ble konkludert i saken, heter det i Sametingets møtekalender.
20.04.2012 Elvefisket vs. Sjølaksefiske - striden går langt tilbake i tid
Vi leser på nrk.no Sogn og fjordane om at striden mellom sjølaksefiskere og elvefiskere er gammelt nytt. Vi leser om at i elva Jølstra har man helt tilbake til 1800 tallet hatt samme problematikk som idag.
Elveeiere som leier ut rettigheter til utenlandske lakse-lorder. Vi leser om hertuger og forretningsmenn som leier elva mot god betaling til jubel fra hoteller og forretninger.
Videre leser vi om Lakseloven av 1891 som innførte helgefreding med not i sjøen.
Det var stor harme blant sjølaksefiskerne fordi helgefredinga kun galdt sjøfisket, og ikke laksefisket i elvene.
Lyder kjent dette, strengere regler i sjø enn i elv. Vi er ikke kommet lengere.
17.04.2012 Medlemsmøte på Grendehuset Neiden, Tordag 19 April kl 1800
Representanter fra Fylkesmannen vil informerer om Kolarctic - prosjektet og forsøksfiske 2012.
Vi ønsker alle velkommen.
15.04.2012 Fiskekutt i Tanaelva
Drivgarnsfisket i Tanaelva reduseres fra tre døgn i uka til to, leser vi i Finnmarken. Det opplyses at endringer i fiskeregler for 2012 er sendt til miljøverndepartementet for endelig godkjenning.
Fiske etter alle fiskearter er kun tillatt fra og med 20. mai til og med 10. august (fisketidene for sjøørret forblir uendret), med følgende unntak:
1. Drivgarn er kun tillatt å bruke i tiden fra og med 20. mai til og med 15. juni, fra mandag kl. 18.00 til onsdag kl. 18.00.
2. Fiske med stengsel og settegarn er tillatt i tiden 10. juni – 10. august.
3. Kastenot etter laks er ikke tillatt i 2012.
4. Fiske etter andre arter enn laks er tillatt hele året når fiske foregår i innsjøer mer enn 200 meter fra inn - og utløpsos.
Alle fiskearter er fredet mot bruk av alle redskaper, unntatt stang og handsnøre, i tiden fra torsdag kl. 18.00 til mandag kl. 18.00. For drivgarn er det ukefredning fra onsdag kl. 18.00 til mandag kl. 18.00.
Alle fiskearter er fredet mot bruk av stang og handsnøre fra søndag kl. 18.00 til mandag kl. 18.00.
I tillegg er det vedtatt at hunnlaks større enn 80 cm gjennutsettes for størsteparten av elvestrekningen.
Les mer i Finnmarken
30.03.2012 Mattilsynet: Høring av forslag til nye regler om tiltak mot lakselus
Mattilsynet har laget forslag til nye regler for kontroll og bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg samt forslag til endringer i transportforskriften,
akvakulturdriftsforskriften og desinfeksjonsforskriften.
Høringsfrist: 2.juli 2012
Alle dokumenter finner dere på Matilsynets høringsside her.
29.03.2012 Vedtak: Nye reguleringer for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye fra 2012 for strekningen fra og med Østfold til og med Sør-Troms.
Miljøverndept. (MD) har vedtatt Direktoratet for naturforvaltnings (DN) sitt forslag til nye regler for fiske etter anadrome laksefisk i sjø og elver.
Dette er den første helhetlige gjennomgangen av bestemmelsene etter at myndigheten til å regulere fisket både i elv og sjø ble samlet hos DN.
Merk ! Det er kun området fra og med Østfold og til og med Sør-Troms som dette vedtaket gjelder.
Under finner dere linker til vedtaket.
Her er vedtaksbrevet fra MD.
Her er tabell som viser fisketider for elv
Her er tabell som viser fisketider for sjø
Mer info på DN sine hjemmesider
Som tidligere informert om så vil avgjørelsen vedrørende fisketider i Nord-Troms og Finnmark gjøres når Sametinget og MD har konsultert ferdig.
Siste administrative konsultasjon med DN ble avsluttet 14.mars, der man konstaterte at man ikke oppnådde full enighet. Videre politiske konsultasjoner ble startet, noe som vil fortsette etter påske.
28.03.12 Statistikk fra Finland, Tana og Näätämö/Neiden 2012
Nettsiden til YLE Lappland melder om at fangstene i Tanavassdraget har falt med 40 prosent og Näätämöjoki med 17 prosent i forhold til det historiske gjennomsnitt.
I Tanaelva ble fangsten for 2011 på totalt over 79 tonn, 8 tonn mindre enn året før. I Näätämöjoki ble det fanget 7 tonn.
På finsk side av Tanavassdraget falt fangsten med 10 prosent fra året før og utgjorde til sammen 42 tonn, hvorav lokale innbyggere fanget 22 tonn, fiske turister fanget 19 tonn, og andre grupper 1 tonn.
Tradisjonelle fiskemetoder (drivgarn, stengsel m.v) utgjorde 44 prosent, mens stangfisket (norske, finske og utenlandske) stod for 56 % av totalfangsten.
Det ble i Tana solgt kort for 31 300 fiskedøgn og i Näätämöjoki kort for 3 700 fiskedøgn på finsk side i 2012. Nesten 60 % av disse var båtkort. Kun 770 kort ble løst av lokale beboere.
Antall turister økte med nesten 25 prosent fra året før til nesten 8 000.
Tilsvarende tall for antall fiskedøgn finnes ikke for norske elver. Det er meget viktig å vise til antall solgte fiskedøgn i elvene for å belyse fisketrykket.
Tallene for norsk side av Tana med sideelvar, viser en fangst på 38 tonn for 2011. Det er 3 tonn mindre enn i 2010 (SSB). I Neiden ble det fanget over 5 tonn på norsk side i 2011.
09.03.12 Villa Arctic tilbakeviser at de har mistet smålaks i Varangeren
Siden Villa Arctic er eneste firma med oppdrettsanlegg i Varangerfjorden kom de naturlig i søkelyset etter meldingene om oppdrettslaks i torkemagene til flere fiskere i Varangerfjorden sist uke.
Daglig leder Dharma Rajeswaran avviser at det kan være snakk om smolt som er kommet på avveie fra deres anlegg (uttallelse til Fiskeribladet Fiskaren).
– Vi er innforstått med at det er rettet en mistanke mot oss, men vi har ikke smolt av den størrelse som fiskerne melder om, i våre merder, sier Rajeswaran som påpeker at det er mange oppdrettsanlegg også på russisk side.
– Vi har hatt dykkere nede for å sjekke merdene, og det kostet oss 100.000 kroner. Det er helt meningsløst å bruke penger på dette. Vi har helt nye anlegg med helt nye nøter, sier Rajeswaran oppgitt.
Regiondirektør Hermod Larsen hos Fiskeridirektoratet forteller til NRK at han ikke tror det er snakk om rømt oppdrettsfisk.
Direktoratet tror likevel smolten stammer fra Villa Arctics anlegg.
– Vi ser at de har hatt høy dødelighet på ett av sine anlegg helt siden i fjor sommer. Vår teori er at det er død fisk fra Villa Arctic, som har blitt spist av torsken, sier Larsen.
Fylkesmannen er i kontakt med flere oppdrettsselskaper i håp om å finne svar. Dersom det dreier seg om bevisst dumping av død fisk kan det få alvorlige konsekvenser for de ansvarlige.
– Vi har ingen grunn til å tro det, men dersom det viser seg at det dreier seg om bevisst dumping, så er det straffbart, og en meget alvorlig sak, sier Hermod Larsen hos Fiskeridirektoratet.
les mer på nrk.no
09.03.12 Virus sykdom i Villa Arctics anlegg i Varangeren - høy dødelighet
Fra i fjor høst av og i løpet av de siste månedene har Fylkesmannen fått fortløpende rapporter om høy dødelighet av smolt ved Villa Arctic. Det foreligger ikke mistanke om dumping.
Rajeswaran forklarer dødeligheten med virussykdom. Dette kommer frem i artikkelen i flere aviser om saken med at torsk fanget i Varangeren hadde magen full av oppdrettslaks
09.03.12 Fant mystisk laks i torsk
 Foto: Øistein Kritiansen
I avisene Nordlys og Finnmarken kan 9.mars lese at flere fiskere har funnet torsk med magen full av oppdrettslaks. Hvor laksen kommer fra, kan ingen si.
Hvor oppdrettslaksen kommer fra, vet ikke miljøvernsjef Bente Christiansen hos Fylkesmannen. Hun har bedt oppdrettsanlegg i nærheten sjekke om de har hatt rømninger.
Forsker Eero Niemelä ved det finske vilt- og fiskeriforskningsinstituttet sier at det med hundre prosent sikkerhet er snakk om oppdrettslaks satt ut på høsten i fjor.
– Villaks av denne størrelsen finner vi aldri i kystlinjen på denne tiden av året, sier Niemelä.
Dette bekreftes med at prøvene av skjell og DNA forteller at smolten stammer fra oppdrett.
Les mer i Nordlys og i Finnmarken
09.03.12 Årsmøte i Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag er avviklet
Årsmøtet gikk etter planen, men møtet i forkant der repr. fra Fylkesmannen skulle informerer om Kolarctic - prosjektet og litt om forsøksfiske ble desverre avlyst pga sykdom.
Vi jobber for å få til et medlemsmøte som kombineres med besøk fra Fylkesmannen så raskt som mulig.
Første del av møtet ble derfor brukt av styret til informasjon. Frank Emil holdt en orientering om utviklingen i sjølaksefisket de siste 15 år.
Han viste til fangstatistikker som viser at fisket flyttes fra sjø til elv, og i de siste årene så har fangstprosenten vært på rundt 40 % for sjølaksefiske, mens 60 % av totalfangsten tas i elvene.
Videre kom han inn på utviklingen i antall laksefiskere og antall lakseplasser. Så totalt sett er fisketrykket i sjøen sterkt redusert.
Ørnulf informerte om våre flotte temadager/ sjølaksefiskernes dag som vi gjennomførte for skoler i kommunen sist år. Prosjektet fortsetter i år og er sponset av FeFo.
Så var det klart for selve årsmøtet. Det var godt oppmøte og etter konstituering leste Astrid opp lagets årsberetning. Det har vært et år med mange saker og mye hardt arbeide.
I virksomhetsåret har det vært avholdt 4 styremøter og 15 saker er blitt behandlet. Vi har deltatt på møter i Samarbeidsrådet for anadrome laksefisk, møter i fylkesmannens fagråd, deltakelse i Arbeidsutvalget, møte med Sametingsrådet i Kirkenes,
møter i Sydvaranger Gruve/ Miljøressursgruppa og flere mindre seminarer og møter. Videre sitter Astrid i styringsgruppa i Kola-arctic prosjektet.
Så redegjorde kasserer for årsoppgjøret med resultat og balanse. Lagets økonomi er god. Regnskapet er revidert og funnet i orden.
Andre faste årsmøtesaker slik som valg, gikk raskt og smidig da valgkomiteen hadde gjort en god jobb.
Av saker til behandling kan nevnes reguleringer i sjø og elvefsket frem mot 2015 og vår høring ifbm FeFo sitt forslag til amnesti for kontraktsløse bygg på sin grunn.
Ellers er FotoWeb'en oppdatert med flere bilder, og vi har laget en link til venstre i menyen for yr.no med været for Sør-varanger.
06.03.12 DN har sendt sin innstilling til MD om reguleringer i fisket etter laks i 2012
Direktoratet for naturforvaltning har avgitt sin innstilling til regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye fra 2012. De siste års fiskereguleringer har bidratt til at det er nok gytefisk i flere vassdrag,
men det er fortsatt ikke rom for å øke fisket etter laks vesentlig heter det i innstillinga.
Det er knyttet stor usikkerhet til innsiget av laks, og det foreligger ingen klare indikasjoner på bedring eller økt bestandsstørrelse de nærmeste årene.
Som vi ser gjelder det bare for ett år, noe vi fryktet. Det skaper ingen forutsigbarhet, og vi vil dermed få dette "arbeidet" hvert eneste år ser det ut til.
Avgjørelsen vedrørende fisketider i Nord-Troms og Finnmark står nå mellom Sametinget og Miljøverndepartementet.
Sametinget har konsultert med DN om høringsutkastet som ble sendt på høring, og har etter dette hatt siste administrative konsultasjon med DN i 14.mars.
Der konstaterte man at man ikke oppnådde full enighet. Videre konsultasjoner vil skje neste uke.
For resten av landet er det opp til Miljøverndepartementet å fastsette reglene i sjø og elv for 2012 basert på DNs høring.
Les mer her:
DNs brev til MD
DN sin innstilling til fisketider i sjø og elv for 2012 (ikke Finnmark)
Arbeidsutvalgets innstilling for fisketid i nord-Troms og Finnmark (stort dokument, tar litt tid å åpne)
Oppsummering av innspill til DNs høring om nye fisketider fra 2012
Oppsummering, Regulering av fiske etter laks sjørøye og sjøørret i Nord-Troms og Finnmark
KOMMENTARER - Regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i elv og sjø for 2012
Som vi er vant med er hovedtråden dette:
Høringsinnstanser med elve-interesser ønsker å redusere sjølaksefiske, innføre fredningssoner i elvene og innføre max kvote pr år pr elvefisker. Man støtter fang-og-slipp, ønsker ikke å skrenke inn i fiskesesongen i elvene.
Noen foreslå også å utvide sesongen til lengere ut i september (sjøørret/røye). Man ønsker ikke innskrekning i fiskedøgn pr uke.
Elvene rundt Trondheimsfjorden - Organisasjonen foreslår videre reduksjon i sjøfiske i fjorden. Så må restriksjoner etter midtsesongevaluering få konsekvenser både i elv og sjø.
Organisasjonen har som tidligere omtalt på dette nettstedet stått i spissen for å kjøpe opp sjølaksefiskere med det resultat at mer laks fanges og slaktes i elvene.
Norske lakseelver mener at det ikke er forhold som tilsier at det er grunnlag for å øke omfanget av sjølaksefiske i Norge. De støtter derfor ikke utvidelsene av laksefiske i sjøen.
De mener at det heller er grunnlag for en innstramming av sjølaksefiske i enkelte regioner, deriblant Finnmark. Her bør også forbud mot krokgarnfiske innføres, på lik linje med redskapsreglene i Norge for øvrig.
De foreslår INGEN reduksjoner i fisketrykket (les. antallet fiskere i elvene)
For ordens skyld så ligger antallet elvefiskere i Norge årlig på rundt 90 000. Statistikk fra Statens Fiskefond.
Vi sjølaksefiskere er rundt 1000. Altså ca 1 % sett i forhold til antall elvefiskere.
Høringsinnstanser med sjølaksefiske-interesser ønsker ikke ytterligere innskrenkning i sjøfisket da man allerede har redusert fisketrykket betraktelig over flere år. Fiskesesong og antall fiskedøgn pr uke er redusert kraftig.
Noe statistikken viser. Flere ønsker tilbake fisketider fra før 2008, da man nå er så få sjølaksefiskere igjen.
Fra 1994 til dagens ca 1000 sjølaksefiskere i Norge er reduksjonen på over 70 %. Samme drastiske nedgang ser man i antallet fiskeplasser i bruk. Og idag er det hele snudd på hodet.
Idag står elvefiskerne for 60 % av total fangsten av laksefisk i Norge (utenom fang-og-slipp). Vi har ved reguleringer flyttet fisket fra sjø til elv.
Internasjonale høringssvar:
Russland er dypt skuffet over forslaget og ønsker ikke å øke fisketiden. Russland tar, som tidligere, opp at kystfisket etter laks i Finnmark, som beskatter laks av russisk opprinnelse, må reguleres mer restriktivt.
Dette inkluderer både forbud mot krokgarn og stenging av alt laksefiske i Varangerfjorden. Russland er alvorlig bekymret for fisket på blandede bestander i Nord-Norge, tatt i betraktning at fisket ikke kan unngå å beskatte truede bestander,
og at fisket representerer en trussel mot laksestammer i russiske elver og kan forårsake uopprettelig skade. De ber Norge om ytterligere å begrense fisket på blandede bestandet i nordlige kystområder.
EU kommenterer sjølaksefisket i Finnmark og forhandlingene mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget. EU mener det ikke er ønskelig å utvide sjølaksefisket i Finnmark slik det er foreslått.
Dette begrunnes med bestandssituasjonen for flere bestander som beskattes i dette fisket, samt at det arbeides for å få innført frivillige reguleringstiltak både på norsk og finsk side i Tana før sesongen 2012.
Det vises videre til forhandlingene om fisket i Tana og de pågående forberedelsene til forhandlinger om hele fiskeriavtalen mellom Norge og Finland.
Nå er det opp til Sametinget, om dem klarer å hjelpe oss denne gangen også. I 2008 husker dere at vi fikk beholde krokgarnfisket takket være Sametingets representanter.
13.02.12 Genetiske forandringer i laksen i Vestre Jakobselva som følge av påvirkning fra oppdrettsnæringa
For første gang er det vitenskapelig bevist at rømt oppdrettslaks har påvirket ville laksebestander langs hele norskekysten genetisk.
De seks elvene det er funnet genetiske forskjeller i, er Vosso, Opo, Lone, Vestre Jakobselv, Figgjo og Berbyelva. Det er rapportert rømt oppdrettslaks i alle disse, men i ulik mengde.
Fylkesmannen i Finnmark har sett med bekymring på det høye innslaget av oppdrettslaks i Vestre Jakobselv, og andre finnmarkselver, over lengre tid.
Slik at lokalt ser vi nå endelig at flere og flere myndighetspersoner slik som Fylkesmannen i FInnmark går ut å fraråder nye oppdrettsanlegg. Men vi savner en helhetlig satsning.
Hva med Karpelva ? Jarfjorden er jo full av oppdrettsmærder. Fra sentralt hold er signalene at man ønsker mer oppdrett, og da spesielt i nord.
Les info fra Havforskningsinstituttet her
26.01.12 Over 2000 år gamle metoder fra indianerne hjelper å fange oppdrettslaks i USA - Hva med Norge ?
Ny teknologi inspirert av gamle indianske fangstmetoder i elvene hjelper USA å fange rømt oppdrettslaks i sine elver.
Til nå har dette vært oversett av forskere i Europa og Norge.
De spesialutviklede anleggene i elvene kan modifiseres til å fange gytelaks, og å sortere ut rømt oppdrettslaks og la gytelaksen gå fri.
Med anlegget på plass i elva vil all laks som kommer opp i elva sluses skånsomt inn i et ventekammer der den kan hentes ut.
Fisken som åpenbart er rømt oppdrettslaks kan avlives uten videre, mens den ville laksen kan svømme videre.
I tvilstilfeller kan man sette fisken i en tank mens man sender inn prøver til DNA-analyse.
Les mer på forskning.no
Statistikk fra SSB: Økning i elvefisket og nedgang i sjølaksefisket på landsbasis.
Nedgang i fangstene i elvene i nord, liten økning i sjølaksefisket i nord.
Elvefiske etter laks, sjøørret og sjørøye på landsbasis har en økning også i år:
Det ble fisket 445 tonn i elvene. I tillegg ble det fanget 68 tonn i catch-and-release.
Altså total fangst i elvene i 2011 på 513 tonn.
I motsetning ble det i sjølaksefisket for 2011 fanget bare 306 tonn.
Naturlige svingninger gir små utslag i utviklinga som alltid, men vi ser at trenden fortsetter.
Færre og færre sjølaksefiskere, kombinert med kortere fisketid og fiskesesong taler for seg.
Fangstene i sjøen går ned over tid. Det motsatte er tilfelle i elvene.
Dette skyldes at fisketrykket i elvene øker, dvs antall fiskedøgn.
Flere og flere fiskere i elvene, kombinert med lange fiskesesonger som ofte går til langt ut på høsten, må jo gi økte fangster.
Er dette riktig ? Å flytte dette tradisjonsrike fisket fra sjø til elv ?
Er dette Norges offisielle politikk ? Det kan virke slik.
Avisene fokuserer ikke på dette som vanlig, les Finnmarkens artikkel her.
Les mer på SSB siden her
Som vi etterhvert er blitt klar over så er vår største motstander kapitalen. Akkurat. Det er ALLTID snakk om penger.
PÆNG mest mulig PÆNG. Vi leste i Aftenposten om at de beste kortene i Altaelva ble auksjonert bort til en rik britisk sportsfisker.
Han betalte Kr 170 000 for 48 timer på den beste plassen og på den beste tida i elva.
Hva med de lokale fiskerne i Altaelva ? De er hensatt til en flomstor elv i fisket frem til Sankthans. Dem kan ikke konkurrere med dette prisnivået for de beste fiskeplassene.
Er det riktig at pengene skal få rå ?
Sjølaksefiskerne har redusert sin fisketid og sesong med adskillige fiskedøgn over mange år. Det er noe annet enn hva man kan si om elvefiskerne. Det er ikke mange dager elvefisket i Norge er redusert.
Det må straks innføres lik fisketid i elv og sjø i hele landet. Da vil befolkningen som helhet forstå dette og få respekt for forvaltningen.
Slik det praktiseres idag mhp regelverk i elv og sjø, så er det nettopp penger det dreier seg om.
Det gjenspeiles i utallige drøftinger, høringer og forslag til fisketider. Man henviser stadig til hvor man får mest igjen pr kilo fisket laks…
Vi sjølaksefiskerne i Finnmark har redusert fisketrykket betraktelig de siste tiårene.
1. Tall fra FEFO og Fylkesmannen viser at antallet lakseplasser i Finnmark både på FeFo og privat grunn, er redusert fra 1911 plasser i 1994 til 874 plasser i 2010.
Dette er en reduksjon på over 50 %.
2. Fiskesesongen er kortet betraktelig inn, og antallet fiskedager i uka er samtidig redusert fra 4 til 3 dager.
Denne reduksjonen vises tydelig i fangsstatistikken.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå, SSB, viser at sjølaksefiskerne i Sør-Varanger har redusert sine fangster med over 40 % bare siden 2007.
Så hvem som kan vise til reduksjoner viser vel fakta.
Samtidig er antallet sjølaksefiskere i Norge redusert fra rundt 3500 sjølaksefiskere i 1994 til rundt 1000 sjølaksefiskere i Norge idag (SSB, NOS)
Dette er en reduksjon i antallet sjølaksefiskere på over 70 % over samme periode.
Da snakker vi ikke om annet en en DRASTISK reduksjon.
Nå MÅ man snart se annen vei enn til sjølaksefiskerne mhp å finne ut av “mysteriet” rundt hvor laksen tar veien.
Statistikk fra SSB over utviklingen i fangster i elv og sjø i perioden 1880-2010
Her er en tabell fra Statistisk Sentralbyrå som tydelig viser hvordan laksefiske i Norge flyttes fra sjø til elv.
Legg merke til de siste 2 - 3 årene spesielt.
Det har vært stor nedgang i fangsten de seinere årene, leser vi på SSB sine sider. SSB peker på de sterke reguleringer i sjølaksefisket.
Reguleringene i 2008 førte til rekordlave laksefangster i 2008 og 2009. Og i 2010 ble fisketidsbestemmelsene stramma inn ytterligere.
Både i kyst- og fjordområder og i store deler av landet fikk man som resultat reduserte fangster.
I elvene ser vi det motsatte, hvor mer og mer fisk fanges av turister og fritidsfiskere i elvene.
Det er ikke bra at fisk som sjølaksefiskerne ikke tar opp av havet blir fanget i elvene. Hva er da poenget med å stramme inn i sjølaksefisket.
Innfør straks 3 dagers fiske i alle elver i Norge på lik linje som i sjøen, med fisketid tirsdag kveld kl 18 til torsdag kveld kl 18.
Da får vi det likt både i sjø og elv.
12.01.12 Villaksens hemmeligheter
Hva er hemmeligheten bak villaksen i havet. Endelig har man begynt å se på hvordan laksen vandrer og lever i havet.
Et prosjekt som heter SALMOTRACK med professor Audun Rikardsen ved Universitetet i Tromsø i spissen har forsket på dette.
Villaksen er liten og befinner seg i et gigantisk hav. Det er derfor ikke så rart at vi hittil har visst svært lite om hvor den drar og hva den gjør heter det i rapporten.
Denne lille "datamaskinen" festes på laksens rygg og gjør at forskerne kan følge den ved hjelp av satellitt. (Foto: Salmotrack)
Tidligere trudde man at den nordnorske laksen legger på svøm ut i havet og drar til områdene rundt Færøyene.
Satellittmerkinga har vist at laksen heller sprer seg over et større område i Barentshavet, og opp langs vestkysten av Svalbard og inn mot Grønland.
Den kan dra så langt som 80 grader nord, og så langt nord har man aldri før registrert laks.
I tillegg har målingene vist at laksen svømmer langt dypere enn man tidligere trodde. Utstyret ble først programmert til å måle ned til 550 meters dybde fordi vi ikke trodde laksen svømte dypere.
Men vi ser at spesielt på vinteren, når det er mindre mat i overflata, så dykker laksen dypere en 550 meter. Det er ikke usannsynlig at den går betydelig lengre ned, sier Rikardsen.
Foreløpige analyser viser også at laksen i stor grad følger den produktive sonen langs polarfronten. Her møtes kaldt vann fra ishavet og varmt vann fra Golfstrømmen. Sannsynligvis holder laksen seg her fordi det er her den
finner mest mat.
Signaler fra den merkede laksen fanges opp av satellitt og sendes videre til forskernes datamaskiner. (Illustrasjon: Audun Rikardsen/ Salmotrack)
Les mer her:
http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/273934
11.01.12 SP vil mangedoble oppdrett i nord
Det er her potensialet ligger, sier Stortingsrepresentant Irene Lange Nordal til Avisenes Nyhetsbyrå.
Hun frykter ikke at problemene med lakselus man har sett sørpå vil få samme utbredelse i nord, dersom oppdrettsnæringen vokser.
Les artikkelen fra Nrk Nordnytt her.
Samme tema kan vi lese i Adressa her
04.01.12 Fiskeravgifta 2012
I fjor ble jo forskrifta om fiskeravgift endret til å følge kalenderåret. Det betyr at avgift som betales fra 1. januar vil gjelde til og med 31. desember.
Årsavgift enkeltperson for fiske i vassdrag kr 235
Årsavgift familie (ektepar/samboere med eventuelle barn mellom 16 og 18 år eller enslige med barn i samme aldersgruppe) for fiske i vassdrag kr 375
Fiske med faststående redskap i sjøen med sesongstart før 1. juli kr 585
Fiske med faststående redskap i sjøen med sesongstart etter 1. juli kr 355
Det er flere måter å betale avgifta på.
1. Betal fiskeravgiften på Posten eller i banken:
Du kan betale fiskeravgiften i skranke på Posten eller i banken, eller via nettbank.
Fiskeravgiften betales til Direktoratet for naturforvaltning, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim,
kontonummer 7694 05 02620. Du kan benytte KID nr. 00971036028.
2. Betal fiskeravgiften på nett:
Nett betaling på INATUR
01.01.12 Statistikk fra SSB: Nedgang i fangstene i sjølaksefiske i Finnmark
På SSB sine nettsider kan vi lese at i Finnmark som er det viktigste laksefylket, ble det fiska 122 tonn laks og sjøørret i sjøen. Det er en nedgang på 8 %.
Vi ser at trenden fortsetter. Konklusjonen er klar. Færre og færre sjølaksefiskere, kombinert med kortere fisketid og fiskesesong taler for seg.
For landet totalt sett ser vi en økning i sjølaksefisket til rundt 300 tonn, altså 37 tonn og 14 % økning.
Og som alle tidligere år, så er tallene for fangstene i elvene ennå ikke klare for 2011 sesongen.
Les mer på SSB sine sider
06.12.11 DN: Forslag til reguleringer av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye for 2012
Direktoratet for naturforvaltning sender i dag forslag til laksefiskereguleringer for 2012 ut på høring. De siste års fiskereguleringer har bidratt til at det er nok gytefisk i flere vassdrag, men det er fortsatt ikke rom for å øke fisket etter laks vesentlig.
I arbeidet med dette forslaget har DN tatt utgangspunkt i fylkesmennenes reguleringsforslag samt forslag fra regionale fagråd og lokal forvaltning.
Disse er vurdert i forhold til relevant rådgiving i regi av ICES, beskatningsråd fra vitenskapsrådet og annen kunnskap om bestandstilstanden.
Når det gjelder regulering av fisket i Nord-Troms og Finnmark, ble det nedsatt et arbeidsutvalg gjennom rammeavtale 24. november 2010 mellom Miljøverndepartementet og Sametinget.
Det er arbeidsutvalgets forslag som sendes på høring.
For Nord Troms og Finnmarks del er følgende foreslått:
Arbeidsutvalgets forslag:
Det foreslås følgende reguleringer for sjølaksefisket i Nord-Troms og Finnmark:
Nord-Troms:
Sesong for kilenot: 5. juli – 31. juli, med ukentlig fisketid mandag kl 18 til torsdag kl 18.
Finnmark:
Kilenot
Fjordene i Vest-Finnmark: Gjeldende fisketid opprettholdes.
Porsangerfjorden: Gjeldende fisketid opprettholdes, men utviding til fire dagers fiskeuke i perioden 1.-15. juni.
Tanafjorden: Gjeldende fisketid opprettholdes, men utviding til fire dagers fiskeuke i perioden 1.-15. juni.
Indre Varangerfjord: Gjeldende fisketid opprettholdes, men utviding til fire dagers fiskeuke i perioden 1.-15. juni.
Kysten av Finnmark: Gjeldende fisketid opprettholdes, men utviding til fire dagers fiskeuke i perioden 8.-15. juni.
Krokgarn
Gjeldende fisketid for krokgarn opprettholdes.
Les rapporten fra arbeidsutvalget her.
Frist for å komme med merknader til høringsforslaget er 20. januar 2012.
Les mer på DN's hjemmeside.
Alle høringsdokumenter finnes her.
01.12.11 Vil stoppe krokgarnfiske etter laks fra 2012
DN arbeider som dere vet jevnt og trutt for nye reguleringer i sjølaksefisket. I den forbindelse har flere organisasjoner innen miljø, friluftsliv, fiske og næring, stilt krav til miljøvernminister Erik Solheim.
Organisasjonene er Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norske Lakseelver, WWF, Norges Skogeierforbund, Greenpeace, Friluftslivets fellesorganisasjon, Bellona og Nordatlantisk Villaksfond Norge.
De mener at dagens forvaltning ikke er bærekraftig og er i strid med norsk målsetting.
Kravet går ut på å stoppe sjøfisket med krokgarn fra 2012. Det bes også om at sjølaksefisket innstrammes for å styrke gytebestandene av laks, ved at sesongstarten utsettes og at sesongen forkortes.
Organisasjonene foreslår også at beskatningen av tanalaksen reduseres til et bærekraftig nivå, noe som medfører reduksjon i garnfisket i både sjø og elv.
Les mer her.
30.11.11 Betalte 170.000 kroner for to dagers fluefiske i Altaelva
En britisk sportsfisker kan nå bruke hele vinteren til å binde fluer, etter å ha kjøpt seg 48 timers fiskerettigheter i Brattstrømmen i Altaelva neste sommer leser vi i Aftenposten.
På en auksjon arrangert av Stiftelsen Nordatlantisk Villaksfond Norge, på Austrup Fearnley-museet i Oslo sist måned, betalte han 170.000 kroner for den planlagte fisketuren.
Les pressemeldinga her.
15.11.11 Stiftelsen Nordatlantisk Villaksfond Norge arbeider for å redusere Sjølaksefisket ytterligere
Gjennom flere år har stiftelsen bidratt til å finansiere oppkjøp av rettigheter til sjølaksefiske i Trondheimsområdet gjennom prosjektet, Elvene rundt Trondheimsfjorden.
Og nå er det krokgarnfisket i Finnmark som skal stoppes. De påstår på sin hjemmeside at det er fiske med krokgarn som tar mesteparten av de store verdifulle hunnfiskene og at det er derfor krokgarnfiske er forbudt i resten av landet.
Her kan dere lese om hva de skriver om sjølaksefiske: Vi ønsker at dette sjølaksefisket reduseres kraftig, heter det videre.
Annet fokus er at vi fisker på fisk som skal til finske og russiske elver, og at dette er i strid med Norges forpliktelser i NASCO, Den nordatlantiske villakskonvensjonen, og i strid med havretten.
Videre at Russland har protestert på dette fisket. Stiftelsen mener at medesinen er å begrense antall lakseplasser i sjøen sterkt og samtidig sette tilsvarende strenge kvoter/fang & slipp i elvene, så kan Finnmark snart bli et lakseeldorado igjen.
Til sist leser vi at de foreslår en ordning om en kompensasjon til sjøfiskere mot å avstå fra fiske i en periode på 15-20 år finansiert med statlige midler.
14.11.11 NASCO sitt SALSEA-Merge Project
Det pågår et stort internasjonalt prosjekt som heter Salsea MERGE for tiden (http://www.nasco.int/sas/salseamerge.htm).
Prosjektet skal finne mer ut om laksens genetiske særegenheter, vandringsruter og fødeinntak i havet.
Ja det er IKKE for tidlig å begynne å se mere på laksen når den vandrer i havet, fra smolt til stor gyteklar fisk.
13.11.11 Bifangst av laks i trålfiske
Vi må tilbake til det med bifangst fra pelagisk fiske. Vi har vært i kontakt med flere offentlige etater i Norge og INGEN har tall på bifangst av laks fra norsk pelagisk trålfiske. Hvorfor ikke ?
Men hvordan kan man klare å se smålaks på rundt 200-300 gram midt blant stimen kolmule, sild eller makrell i vannavskilleren på en god pelagisk tråler.
Det er bare gjetninger man ender opp med, og hvordan kan da man da sikre en forsvarlig bestandsforvaltningen når man kun sitter på små biter av helheten ?
Som dere leser om lengere ned på denne siden vår. Islandske trålere fanget store mengder laks som bifangst i trål. Hva med resten av fiskeflåten fra andre land ?
Her er det snakk om laks av voksen størrelse, som man klarer å "se" blant fangsten av annen fisk.
Vi leser på islandske nettsider at det Islandske laksefisket har endret seg kraftig fra rundt 1960 til idag. Og at endringen er en markant nedgang i mengde tert i forhold til laks (2 år i sjø).
Hva har skjedd ? Noe må ha endret seg i sjøen ? Havtemperatur, vandingsmønster, tilgang til mat, bifangst,...
Og dem sliter ikke med lite sur nedbør. Dem har nesten ingen demninger i lakseelvene. Dem har ikke oppdrett.
Dem driver ikke sjølaksefiske. Det skrives om noe garnfiske i noen elver. Ellers er det kun stangfiske i elvene.
Dette hadde virkelig vært noe for Salsea prosjektet å se på.
04.11.11 Sjølaksefiske bryter FN-lov
Dette hevder Orri Vigfússon i North Atlantic Salmon Fund (NSAF) i en reportasje i Nordlys nylig. Han viser til resultatene fra prosjektet, Sjølaksefiske i Finnmark: Ressurs og potensial Del II,
som viser at en betydelig andel av laksen som tas utenfor både Øst- og Vest-Finnmark er hjemmehørende i russiske elver. Dette gjør fisket ulovlig etter Havrettskonvensjonen, hevder Orri Vigfússon.
NSAF er en betydelig aktør i villakslobbyen. Entreprenøren og mangemillionæren Vigfússon stiftet fondet for 17 år siden. NSAF, som bruker store midler for å kjøpe ut laksefiskere og redde den truede nordatlantiske laksen.
Nylig kom Vigfússon hjem fra Murmansk der han hadde forhandlinger med russiske fiskere.
Les artikkelen i Nordlys her.
03.11.11 Vil utvide fisketidene i Finnmark
Vi leser på NRK Sápmi sine nettsider at arbeidsutvalget for fiskereguleringer i Nord-Troms og Finnmark foreslår at fisketidene blir noe utvidet. Dette får stor oppmerksomhet i media.
Utvalgets forslag:
Kilenot
Fjordene i Vest-Finnmark: Gjeldende fisketid opprettholdes.
Porsangerfjorden: Gjeldende fisketid opprettholdes, men utviding til fire dagers fiskeuke i perioden 1.-15. juni.
Tanafjorden: Gjeldende fisketid opprettholdes, men utviding til fire dagers fiskeuke i perioden 1.-15. juni.
Indre Varangerfjord: Gjeldende fisketid opprettholdes, men utviding til fire dagers fiskeuke i perioden 1.-15. juni.
Kysten av Finnmark: Gjeldende fisketid opprettholdes, men utviding til fire dagers fiskeuke i perioden 8.-15. juni.
Krokgarn
Gjeldende fisketid for krokgarn opprettholdes.
For fiske med krokgarn foreslår utvalget å opprettholde gjeldende bestemmelser. Så i praksis er ikke det snakk om store justeringer, da det meste av sjølaksefisket i Finnmark foregår med krokgarn.
Det videre arbeidet er planlagt slik:
01.11.2011 DNs forslag til reguleringer sendes på høring – vedlagt arbeidsutvalgetsforslag og Sametingets merknader
01.11.2011 Forslag til reguleringer i sjøen sendes til EU og Russland for ev. merknader
20.12.2012 Høringsfrist reguleringer i elv og sjø
01.02.2012 Fylkesmannens oppsummerer innkomne merknader - sendes DN og SD
10.02.2012 Møte i lakserådet – DNs forslag og oppsummering av høring
15.02.2012 DNs endelige utkast til forskrifter for laksefiske i sjø og elv foreligger
20.02.2012 Konsultasjon med Sametinget om DNs forslag
25.02.2012 DNs endelige innstilling med ev merknader fra konsultasjonene sendes MD
??? Forskrifter om laksefiske i sjø og vassdrag vedtas
Les mer under vår side om Regulering 2010-2014
03.11.11 Havlaks i fokus på Tårnet
Temadag del 2 ble like vellykket som første del i sommer. Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag fortsatte sitt sjølakseprosjekt, da del 2 av temadag om sjølaksefiske ble arrangert 1/11 på Tårnet skole.
Hovedtema denne gang var laks som mat. Her ble det både spekelaks i flere former, gravlaks, laksesuppe og til og med laks i wok.
  Foto: Ørnulf Abrahamsen
På svk.no kan man lese følgende:
Fra Jarfjord meldes det at klassens lærer ble aldeles frelst på havlaks, og selv om ungdommene fra Jarfjord er vel vant med laks, satte de stor pris på det avsluttende herremåltidet og maten gikk ned på høykant.
Om noen av disse vil fortsette den urgamle tradisjonen med sjølaksefisket vites ikke ennå.
Les mer i artikkelen på svk.no
01.11.11 Temadag om Sjølaksefiske, del 2 i Jarfjord
Sjølaksefiskarlaget i samarbeid med ungdomstrinnet ved Tårnet skole/Jarfjord oppvekstsenter avikler del 2 av temadag om sjølaksefiske den 1/11.
Arrangementet er planlagt ved flere skoler i kommunen og FEFO bidrar med midler.
Vi er en forholdsvis liten forening så vi ser for oss å måtte dele dette inn i flere perioder.
Denne delen tar for seg laksens biologi fra gyting til voksen fisk, trusler mot laksen, beskatning, samt videreforedling og konservering i dag og i tidligere tider.
Her er et grunnlagshefte for bruk i skolen som vi har laget for dette arrangementet.
01.11.11 Sjølaksefiske i Finnmark: Ressurs og potensial Del II. Rapporten fra Havforskningsinstituttet og NINA er klar.
Genetisk opphav hos atlantisk laks (Salmo salar) fanga av sjølaksefiskere langs kysten av Finnmark sommeren og høsten 2008
For å øke kunnskapen om laks langs kysten av Finnmark ble prosjektet ”Sjølaksefisket i Finnmark; ressurs og potensial” startet sommeren 2008.
Prosjektet var et samarbeid mellom NINA, det finske vilt-og fiskeriforskningsinstituttet (RKTL), Fylkesmannen i Finnmark (FMVA) og sjølaksefiskerne i Finnmark. Fra 2009 deltok også Havforskningsinstituttet (IMR) og
Knipovitsj polarvitenskapelige forskningsinstitutt for sjø, fiskehusholdning og oseanografi (PINRO-Murmansk) i prosjektet, samt at Universitetet i Turku (UTU) kom med fra 2010.
Vi kjenner godt til arbeidet med å samle inn bestandsdata og skjellprøver. Våre sjølaksefiskere samlet inn data fra mer enn 4 200 laks. Samtidig ble prøver av yngel fra elver i Norge og Russland analysert.
Nå foreligger resultatene av de genetiske analysene av over 2000 prøver. Her ser dere kart over hvor prøvene ble tatt.
I Vest-Finnmark utgjorde oppdrettslaks 6,3 % av fangstene, mens innslaget i Tanafjorden og Øst-Finnmark bare var 1,1 %.
Basert på ytre karakterer ble 54 laks karakterisert som oppdrettslaks, mens skjellanalysene viste at ytterligere 100 laks var rømt oppdrettsfisk.
 
(Foto: Eero Niemelä)
Prosjektet viser at ca 20 % av laksen som ble fanget i Finnmark stammer fra russiske vassdrag. Analysene av materialet viser høyest andel russisk laks i fangstene fra Øst-Finnmark, og er anslått til 26 og 35 prosent totalt gjennom sesongen.
Andelen var lavest i Tanafjorden med 6 til 11 prosent.
Når det gjelder laks med opprinnelse fra Tanavassdraget, som er det desidert største laksevassdraget i undersøkelsesområdet og i tillegg har mange underbestander, var innslaget nesten like høyt i Varangerfjorden (15 prosent) som i Vest-Finnmark (18 prosent).
Dette åpner for at laksen på tur til Tanavassdraget har mange alternative vandringsruter; en del kan for eksempel vandre inn vestfra allerede på senvinteren, en del av laksen kan beite i Varangerfjorden om vinteren
og/eller at det også vandrer en del tana-laks inn fra nord-øst. Andelen russisk laks var høyest i Varangerfjorden (26–35 %) og lavest i Tanafjorden (6–11%), og andelen russisk laks avtok gjennom sesongen, da mest russisk laks ble fanget tidlig i sesongen (mai måned).
Prosjektet videreføres og metodene skal videreutvikles i prosjektet Kolarctic Salamon prosjektet.
Les hele rapporten om prosjektet her.
Rapport til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond som FHN har fått utarbeidet.
Interessant lesing dette. De har sett på den ensidig fokuseringen på fangststatistikken for villaks som DN bruker for alt den er verdt.
De har sett på genetiske og konkurransemessige effekter av rømninger, og spørsmålet om lakselus er bestandsregulerende for villaks.
Og dem konkluderer med at fangsstatistikkene er ikke til å stole på, verken for elv eller sjø.
Videre at utviklingen for villaksen som entydig negativ er feil. Man må se på andre ting en kun lakselus trusselen.
Utviklingen i Norge er vesentlig bedre enn i alle andre land med bestander av atlantisk laks.
Videre at de genetiske skadevirkninger av rømt oppdrettslaks er enten fraværende eller sterkt overdrevet.
Sånn at det kommuniseres feilaktig at genflyt fra avlslaks til villaks er en eksistensiell trussel mot villaks.
Tilslutt at det lite sannsynlig at det er en sammenheng mellom antall kjønnsmodne lakselushunner på oppdrettslaks og bestandsutviklingen for villaksen.
Det kommuniseres feilaktig at lakselus er en eksistensiell trussel mot vill laksefisk.
Les rapporten her.
25.10.11 Lakselusa sprer seg lenger øst i Finnmark.
Flere anlegg i Vest-Finnmark har hatt høyere lusetall en tillatt.
Mattilsynet har påvist for høye forekomster av lus ved fire anlegg i Altafjorden og Hammerfest-området.
For ikke lenge siden ble det påvist et kraftig luseutbrudd ved Grieg Seafoods anlegg på Steinviknes i Loppa.
Les mer her.
19.10.11 Antallet tildelte lakseplasser faller stadig
For sesongen 2011 var det kun 433 plasser utvist av Finnmarkseiendommen. FeFo har ikke oversikt over hvor mange av disse plassene som var i bruk.
I tillegg fiskes det på privat grunn, og hos Fylkesmannen var det registrert 428 plasser på privat grunn sesongen 2010.
Slik at det totale antallet registrerte plasser for sjølaksefiske i Finnmark nå, er nede i 861.
Vi får vente på fangststatistikken for sjølaksefisket som publiseres av Statistisk sentralbyrå (SSB) i månedsskiftet november/ desember.
11.10.11 Aldri vært mer lakselus i Finnmark
De siste ni årene har oppdrettsnæringen selv innrapportert forekomsten av lakselus til lusedata.no
Aldri før har det blitt rapportert inn så mange lus fra anleggene i Finnmark som i september 2011 leser vi på nrk.no.
Link finner dere her.
05.10.11 Retningslinjer for FeFo's behandling av kontraktsløse bygg i utmark skal sendes på høring
Retningslinjer for FeFo's behandling av kontraktsløse bygg i utmark skal sendes på høring.
Konkret vil dette kunne innebære at det opprettes festekontrakt for mange eldre bygg, både hytter og gammer, som i dag finnes i utmarka.
Høringen vil gå ut i løpet av oktober 2011 og sendes alle kommuner, fylkeskommunen, Sametinget og interesseorganisasjoner.
Endelig ser det ut til at folk skal få orden på papirene til sine hytter på fjellet og hytter langs sjøen (laksehytter).
FEFO pressemelding finner du her
Det samme må gjelde for bruksendring fra næringsformål til fritidsformål for hytter i fjord og kystområder i hele Finnmark, som tidligere har vært brukt som næringshytter og som idag står på festekontrakt til næringsformål.
Mange av disse hyttene er oppført så tidlig som før 2. verdenskrig, og altså før man fikk byggeregulerende lover i spredtbygde strøk.
På 1970 tallet hadde myndighetene en gjennomgang av disse hyttene med mål å få disse registrert.Og man brukte gjeldende rett på dette tidspunktet til å regulere disse.
Eierne fikk ultimatum om å enten riva hytta, eller å tegne festekontrakt på statsgrunn til næringsformål.
Vi snakker derfor ikke om en endring i bruken av hyttene i dag, men snarere å få festeforholdene inn i riktige former siden bruksendingen fysisk oppstod for mange 10 år siden.
19.09.11 Temadag om Sjølaksefiske i skolen, del 2 under planlegging
Vi fortsetter suksessen med Temadag om Sjølaksefiske i skolen, og har nå startet planleggingen av del 2.
Den praktiske delen ble gjennomført i sommer, nå står den mer teoretiske delen, for ikke å glemme selve tilberedningen av villaks i forskjellige varianter.
Del 2 tar for seg laksens biologi fra gyting til voksen fisk, trusler mot laksen, beskatning, samt videreforedling og konservering i dag og i tidligere tider.
Her er faksimiler fra Sør-Varanger Avis den 9 juni som omtaler del 1:
Side 22 Side 23 ( pdf-filene tar litt tid å åpne :-) )
14.07.11 Mye vill laks fanges som bifangst - Islandske tall
Ja dette har vi hevdet i mange år. Havfiskeflåten fanger mye laks som bifangst. Men hvor er tallene ?
Innrapportering fra den islandske fiskeflåten over 5 år viser at det blir tatt forholdsvis mye villaks som bifangst. Bare denne flåten alene fanger mellom 3 og 7 000 store laks i året.
Hva med tall fra den norsk flåten ? Hva med tall fra EU fiskere ?
Nå må man snart slutte å bare snakke om sjølaksefiske og lakselus som trussel mot villaksen.
Det viktigste å lese i de islandske tallmaterialet er at det meste av laksen ikke kommer fra islandske elver, men fra andre stammer, slik som fra de norske elvene.
Sigurdur Gudjonsson som er direktør for det islandske institutt for ferskvassfisk seier til avisa Frettabladid at det var uventa hvor mye villaks som ble tatt som bifangst, og like oppsiktsvekkende at lite av fangsten som tilhørte den islandske laksestammen.
Les mer på kyst.no
11.07.11 Mye lakselus truer villaksen
Mattilsynet er bekymret over de høye lusenivåene som er funnet og hvordan dette har påvirket villakssmolten. Tilsynet konkluderer med at målet med våravlusningen ikke ble nådd,
og at årsaken er en høy konsentrasjon av oppdrettsfisk i flere områder, en for lang avlusningsperiode og dårlig koordinering ved bruk av lusemidler.
Les mer på DN sine sider
08.07.11 Storlaks blir Trofè-fisk på hytteveggen
Vi leser i VG at en skikkelig storlaks er tatt i Altaelva. Kjempeflott at det enda finnes slike store eksemplarer.
Vi leser i artikkelen at fisken som er 1,31 meter lang og er 24,1 kilo tung må være den største laksen som er fanget hittil i sommer. Men noe festmåltid blir det ikke, for fisken skal foreviges på hytteveggen.
Den skal avstøpes i gips og males, så jeg får en kopi, sier 40-åringen, som anbefaler alle som håper på en kjempelaks om å prøve seg i Altaelva.
Les hele artikkelen her.
22.06.11 Medlemmer av sjølaksefiskarlaget er "kongelig hoffleverandører av havlaks"
Dronningen fikk Jarfjordlaks heter det i Sør-Varanger Avis den 25/6. Bjørge Pedersen og Ulf Harald Wikstrøm var på tur inn til Lanabukt tirsdag kveld med dagens fangst da de oppdaget Kongeskipet i Skipshavn i Jarfjord.
De ble fort enige om at fersk Jarfjordlaks, det må Dronning Sonja få, så de la om kursen og la inn til Kongeskipet uten å nøle. Ombord ble det glede over gaven og som takk fikk de hver sin eksklusive caps med Kongeskipet Norge og logo på.
Kongeskipet har vært på reise langs Norgeskysten siden begynnelsen av juni. Både kongen og dronningen har vært om bord under deler av ferden.
Den 22 juni fulgte Kongeskipet hurtigruteskipet NordNorge inntil kai i Kirkenes. Turen videre gikk til Vardø og dronning Sonja's åpning av minnested over hekseprosessene på sankthansaften.
Faksimile til Rundturen 25 juni i Sør-Varanger Avis finner du her.
21.06.11 Fjorden er full av oppdrettslaks - Trøndelag
Hele 42 prosent av laksen som hittil i år er fanget ved Ytre-Agdenes merkestasjon, er oppdrettslaks. Storparten av oppdrettslaksen er på mellom fem og åtte kilo.
Det høyeste innslaget av oppdrettslaks som er registrert i området tidligere, er på 21 prosent. Det var i 1992.
Hvorfor er det mer oppdrettslaks idag i sjøen og i elvene ? Og når vi samidig leser at antallet rømmninger fra oppdrettsnæringen er redusert sammenliknet med for 10 år siden. Jo det er fordi det fanges mindre oppdrettslaks i sjøen enn tidligere.
Og dette skyldes at antallet sjølaksefiskere og antall "sjølaksefiskedøgn" er sterkt redusert i samme periode. I Trøndelag har man sågar kjøpt opp sjølaksefiskere over flere år med en kostnad på 20 millioner kroner.
I tillegg til sponsorer og "rikfolk" så har staten og flere kommuner også bidratt med penger til å kjøpe opp sjølaksefiskere i Trondheimsfjordene gjennom prosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, ErT.
I rapporten fra prosjektet som pågikk i 5 år leser vi at Landbruksdepartementet bidro med 1,5 millioner, samtidig som fylkesmenn og kommuner bidro med millionbeløp.
Ja man har fått mer laks opp i elvene ja, men den fanges der istedenfor i sjøen. Dette er hårreisende lesning. Ikke bare flytter man fisket fra sjø til elv, men man tillater mer rømt oppdrettslaks opp i elvene.
Det nytter ikke å si at denne flyttingen av laksefisket genererer mer penger ved å vise til at 1 kg havlaks øker sin nettoverdi med 1000 kr når den omsettes til 1 kg sportslaks i elva.
Hvem fanger den rømte oppdrettslaksen i havet når man nesten ikke har sjølaksefiskere igjen ?
Les mer her.
17.06.11 Faretruende mye oppdrettslaks i elvene
NRK Nordnytt melder om at omfanget av rømt oppdrettslaks i elvene i Finnmark øker. Bare i Altaelva var det nesten en tredobling av antallet fra 2009 til 2010.
Ja dette er en kombinasjon av økt oppdrettsvirksomhet kombinert med sterkt redusert sjølaksefiske gjennom flere tiår.
Ingen aner hvor mye oppdrettslaks vi sjølaksefiskere egentlig fanger hvert år. Mye laks er tidligere rømt oppdrettslaks som har gått lenge i sjøen.
Ofte har de rømt som svært små fisker, slik at det kan være vanskelig å se at det er oppdrettslaks, da finner og andre slitasjeskader er grodd.
Les hele artikkelen her.
07.06.11 Temadag om Sjølaksefiske, del 1 ble arrangert i Jarfjord
Sjølaksefiskarlaget gjennomførte et vellykket arrangement for ungdomstrinnet ved Tårnet skole/Jarfjord oppvekstsenter tirsdag den 7/6.
Arrangementet er planlagt ved flere skoler i kommunen og FEFO bidrar med midler.
Her er et grunnlagshefte for bruk i skolen som vi har laget for dette arrangementet.
Vi er en forholdsvis liten forening så vi ser for oss å måtte dele dette inn i flere perioder.
30.05.11 Førsøksfisket har pågått 1 måned nå !
Medlemmer av Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag deltar i forsøksfiske i prosjektet Kolarctic Salmon.
Det er brukbart med laks i sjøen. En lite antall sjølaksefiskere fra Sør-Varanger har i år fått være med på forsøksfiske. Mye dårlig vær har hindret fisket, men tidvis har fiskerne fått godt med laks.
Lakseprisen holder seg omtrent på samme nivå som ifjor, selv om enkelte har betalt 100 kroner kiloen.
Som ifjor hindret mye vind og tung sjø dette fiske ved at fiskerne rett og slett ikke fikk ut garna. Steinar Magnussen i Jarfjord har hatt bruk ute ved Småstrauman og han kan melde om variabelt fiske.
 Foto: Hallgeir Henriksen
Les hele artikkelen her på svk.no
24.05.11 Rapport fra Vitenskapsrådet 2011
Nå foreligger siste rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
Hovedpunkter i rapporten er som følger:
Hovedgrunnen til reduksjonene i fangstene er de strenge reguleringer som er gjort i de siste årene, spesielt i sjøen. Slik at gytebestandsmålene (som skal sikre fullrekruttering av laks i
elvene) er nådd for de fleste bestandene.
Overbeskatning på norsk laks har etter de siste reguleringene blitt liten. Et unntak er Tanavassdraget, der en spesielt negativ bestandsutvikling trolig bare kan knyttes til overbeskatning.
Lakselus og rømt oppdrettslaks framstår som alvorlige trusler mot norsk laks. Disse trusselfaktorene er trolig viktige årsaker til spesielt lavt innsig av laks og dårlig måloppnåelse i mange bestander på deler av
Vestlandet. Beskatningen på bestandene i denne regionen er svært lav, og mange av vassdragene og fjordene er stengt for fiske.
Det er nødvendig å gjennomføre betydelige tiltak for å redusere effekten av lakselus og rømt oppdrettslaks om bestandene på deler av Vestlandet ikke skal gå tapt heter det avslutningsvis.
Her er link til NINA sine hjemmesider der rapporten presenteres.
Kortversjonen av rapporten finner dere her
03.05.11 Sjølaksefiske, temadager i skolen
Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag er i dialog med ungdomstrinn ved skoler i kommunen om deltagere til våre temadager om sjølaksefiske, vi planlegger ett arrangement for vårsemesteret og ett for høst semesteret.
Det blir teori, praksis og bevertning.
Vi utarbeider for tiden et temahefte om sjølaksefiske for bruk i skolen. Heftet danner grunnlag for våre arrangementer for skolene i Sør-Varanger.
På første dag forteller vi om sjølaksefiskets historie, laksens vandring i fjorden, laksebåten, redskaper og utstyr og selvfølgelig hvordan fisket foregår i praksis. Vi tar elever med på fiske, ser hvordan man røkter bruk og tar vare på fangsten i etterhånd.
Andre del som arrangeres om høsten i skolene tar for seg laksens biologi fra gyting til voksen fisk, trusler mot laksen, beskatning, samt videreforedling og konservering i dag og i tidligere tider.
Laksefangst og skjellprøver på Svalbard
Som vi alle vet så vandrer laksen vår over store havområder. Sysselmannen har derfor en tid koordineret innsamlingen av skjell fra laks på Svalbard på oppfordiring fra NINA.
Dette som en del av et 3 årig EU-prosjekt for genetisk kartlegging av laksbestander i Europa. Salsea Merge Project.
De fastboende på Svalbard som årlig får en god del laks på sine settegarn sender inn skjellprøver. Fiskerne fikk i 2008 kr 50.- pr prøve, eller 2 flaxlodd.
Også merket laks er fanget på Svalbard (2006) og denne laksen var opprinnelig merket og satt ut i Halselva i Altafjorden i Vest-Finnmark 15 måneder tidligere.
Ved utsetting var den 18 cm lang, mens den nå var ca 3 kg. Høyere havtempratur gjør at stadig mer laks oppholder seg i det nordlige barentshav.
På Sysselmannens nettsider kan vi lese, Hvor kommer laksen på Svalbard ifra ?
Samme fisketider for sjølaksefiske som i 2010 for Finnmark for årets sesong 2011
Sametinget og Miljøverndepartementet har fastsatt at vi får samme fisketider i 2011 for sjølaksefisket som vi hadde i innehværende sesong.
Man vil trenge tilstrekkelig med tid for at man skal komme frem til gode reguleringer, heter det i pressemeldingen om rammeavtalen mellom Sametinget og MD.
For at arbeidet i arbeidsutvalget skal være reelt og forsvarlig skal utvalget foreslå reguleringer for 2012. Det betyr at sjølaksefiskereguleringene for 2010 skal fortsette å være gjeldende for år 2011.
Reguleringene som vil gjelde fra 2012 vil gjelde rundt 4 år fremover.
24.11.10 Rammeavtale om regulering av laksefiske
Sametinget og Miljøverndepartementet har underskrevet en rammeavtale for gjennomføring av konsultasjoner om regulering av laksefiske. Dette sikrer en konsultasjonsprosses som også tar hensyn til lokale erfaringer og tradisjonell kunnskap. Et arbeidsutvalg opprettes som skal bistå i konsultasjonsprosessen knyttet til reguleringer av laksefiske i sjø og elv i Nord-Troms og Finnmark. Arbeidsutvalget består av medlemmer fra sjølaksefiskeforeningene, elvefiskerettshavere, Finnmarkseiendommen, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, Direktoratet for naturforvaltning og Sametinget.
Frem til nå har forvaltningen av sjølaksefisket vært styrt sentralt fra og man har kun basert seg på statistikk, vitenskapelige vurderinger, metoder og modeller. Endelig fikk man gjennomslag for lokal innvirkning i slike prosesser. Nå gjenstår det å bli hørt.
Les mer i Sametingets pressemelding
Hele rammeavtalen finner dere her
02.05.11 Prøvefiske/forsøksfiske 2011, del av Kolarctic.
Prøvefiske/forsøksfiske er igang fra 2/5-2011. Et mindre antall fiskere fra Nordland, Troms og Finnmark deltar. I Finnmark er det 3 døgns fiske som normalt i starten av sesongen. Dette er en del av Kolarctic prosjektet. Det blir ikke utbetalt godtgjørelse for dette til fiskerne nå på våren.
Vi vil samle inn skjellprøver, måle og veie laksen. Innsamlinga skal dekke hele laksens vandringsperiode, og man ser for seg også å samle inn prøver i perioden sept-des. Dette for å finne ut hvor laksen overvintre i havet. Man vil også samle inn prøver fra lakseyngel i elvene. Prøvene skal også DNA analyseres.
Vi deltok på første møtet den 15.-16. mars hvor forvaltere, sjølaksefiskeforeninger og forskere samlet seg i Vadsø for oppstart av et tre-lands sjølaksesamarbeidet - "Kolarctic salmon 2011-2013"
Prosjektet er et samarbeid mellom forvaltning, forskning, sjølaksefiskerorganisasjoner og laksefiskere i de tre land. Målet er å fremskaffe data til å iverksette et bedre tilpasset, bærekraftig og kunnskapsbasert høstingsregime i både sjøen og elvene, som det heter. Videre å ta vare på de rike fisketradisjonene og kystkulturen, samt å forene erfaringsbasert kunnskap (lokal og tradisjonell) med vitenskapelig kunnskap.
Les mer her
Fylkesmannen har også egne sider for prosjektet
13.02.11 Laksefangster i Tanavassdraget 2010 - finsk side
Fangstene på finsk side var i 2010 på 47,1 tonn laksefiske, mot 36 tonn i 2009. En økning på 30,9 %.
04.02.11 Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget
Formålet med denne forskriften er å etablere lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget, og å legge til rette for at forvaltningen av vassdraget sikrer fiskebestandene i Tana som naturgrunnlag for bosetting og for samisk kultur.
Les hele forskriften her.
Vedrørende fisketider 2010, start og stopp i fisket
Vi får flere henvendelser om dette tema. Som kjent her vi fått forskjellige fisketider i Finnmark. Vi henviser til forskriften slik at dere selv kan lese hvordan reglene er for ditt område.
Og når det gjelder dato for start/stopp i fisket så viser vi til §1c, der det heter at med «fisketid» menes det: fra og med angitt dato til og med angitt dato.
Slik at dem som eksempelvis avslutter krokgarnfisket 1/7 kan fiske til og med denne datoen. Altså til kl 18.00 den 1/7.
Når laksefisket i elvene åpnes 1. juni, vil 120 av 450 elver i Norge være stengt for fiske.
Vi hører i radioen om overslag over de økonomiske ringvirkningene av restriksjonene i elvefisket kan medføre et lokaløkonomisk tap på over 280 millioner kroner. Vi skjønner det jo når man leser om at kiloprisen på laks kan bli på opptil utrolige Kr 5.000 kroner pr. kilo for elvefisket villaks. Ikke rart når man hører om vald-priser på flere hundre tusen etter auksjoner.
Rundt 100.000 norske sportsfiskere fisker laks i elvene våre hver sommer. I tillegg kommer et stort antall utlendinger. For mange grunneiere gir fisket i elvene solide inntekter. Hvor mange sjølaksefiskere er vi pr. idag ? Jo vi er godt under 1 % ifht. antallet elvefiskere utlendingene inkludert. Vi er pr. idag ca. 1000 sjølaksefiskere i Norge som helhet. Ingen som snakker om ringvirkningene for oss som bor i fjordene og langs kysten.
Les mer om dette på Nrk Trøndelag.
Finnmarkskommisjon skal utrede sjølaksefiske i Finnmark
Finnmarkskommisjonen inngikk i desember 2009 avtale med Sámi allaskuvla - Samisk høgskole en avtale om å utrede bruk og rettoppfatninger for så vidt gjelder laksefiske med faststående redskap i Finnmark. Leveringsfristen er 20. mai 2010. Les mer om dette på Finnmarkskommisjonens sider på domstol.no
Ny forskrift for fiske etter laks, sjørøye og sjøørret i elvene i Finnmark
På Fylkesmannens nettsider leser vi om den nye forskriften som skal regulere fisket etter laks, sjørøye og sjøørret i elvene i Finnmark. Vi kan ikke se noen større endringer i fisketid eller fiskesesong. Det satses på mer rapportering slik at man åpner for regulering midt i en sesong hvis fisket skulle slå feil og det er fare for at gytebestandsmål ikke oppnåes i hver enkelt elv. I år ble fiske etter sjørøye åpnet igjen i noen av elvene som var stengt i fjor. Det er viktig å merke seg at denne forskriften ikke gjelder for grensevassdragene, Neiden, Tana, Grense Jakobselv og Pasvikelva.
Her kan dere lese forskriften i sin helhet:
Ny forskrift for fiske etter laks, sjørøye og sjøørret i Finnmark | 
1500 treff pr. måned i snitt 
