1500 treff pr. måned i snitt

Foto: Frank Emil Trasti

Hevd

Org. nr. 994 698 478,              Stiftet 13.01.1988

Hevd, sedvane, rettigheter og reguleringer av fisket i fjordene i nord. 

Noen av de eldste bosetninger i Finnmark går tilbake over 10 000 år. (Sarnes på Magerøya, eldste registrerte bosetning). 

År 800 -  Høvding Ottar sin rundreise (Tromsø-Kvitesjøen) på 800 tallet forteller om møte med fiskere, fuglefangere og jegere. Alle samer. Litt rart at man i dag stadig henviser til at samer ikke har historiske rettigheter til naturrressurser. (23 sep 2004 erklærte statsråd Ludvigsen i et møte i Sametinget, at Folkeretten ikke gir folk bosatt i samiske områder noen hevdvunnen rett til naturresurser, en hevd de har hatt i 10 000 år.)

År 1200-1300 - Man ser en todeling langs kysten fra 12-1300 tallet og frem til moderne tid. I fjordene holdt samer til, og utpå kysten holdt norske til.

År 1600 - Nå ble det mer og mer tilreisende fiskere i Finnmark, både fra øst og sør og vest. På kysten hadde man fast norsk bosetting, og tilreisende sesongfiskere (nordfarere/hjemlandsfarere). I fjordene var det fast samisk bosetting, og tilreisende fiskere fra Sverige/Finland i sommermånedene. I 1613 får den Dansk/Norske stat suverenitet over kyst- og fjordområdene. (liggende under Kongen av Danmark)

-         Rettigheter til drivtømmer, strandet hval og annet rekgods tilfalt den nærmeste bosetning/fiskevær, uansett etnisitet.

-         Gamle lover fra dansk/norske kongene er også viktige å se på. Slik som skoltesamisk ekslusiv rett til laksefiske i fjordene i øst, og lover om stenging av fjorder i Finnmark for tilreisende fiskere, videre om sedvanerett til høsting av havet, rett til utmål av grunn, med mer.

År 1775 - ”Kongelig Resolusjon angående jordeling i Finnmarken” samt Bopladsers Utvisning og Skyldlægning sammensteds” fra 1775 er de mest interessante lovene i Grunnloven som har betydning for Finnmark.
Fra 1775 ble det tillatt eie privat jord i Finnmark, bortsett fra Sør-Varanger som ikke lå under norsk suverenitet før i 1826.
Loven sier noe om sedvane og utnyttelse av ressurser, som fiske i havet og i de stor elvene, hensikten med loven var å sikre bosettingen. Loven gjelder fortsatt og er så sent som i år 2000 tolket av jurister.

År 1800 - fra nå av og fremover skulle alle få like rettigheter, fastboende og tilreisende. 

År 1830 - nå kom loven som at alle innenrikske skulle stilles likt.
I 1805 ble det en sterk økning av tilreisende fiskere.

Og når man etter 1900 og innførselen av motordrift og mer aktive redskaper så ser man at fjordfiskerne sammenhengende frem til i dag har kjempet for å beholde sine rettigheter lokalt og for å unngå at fjordene tømmes. 

En ny todeling, med fjordfiskere og kystfiskere ser dagens lys.

År 1990 - Fartøykvoter innføres. Krav om å ha fisket visst kvantum de foregående år for å få kvote, stenger fjordfiskere i Finnmark ute siden dem de forutgående år sterkt var plaget av selinvasjon, og følgelig vanskelig kunne stille kravene for å få kvote.

År 2002 - Kongekrabbekvoter innføres. Krav om båt over 8m. Krav om å måtte ha levert torsk de 2-3 forutgående år. Men igjen krabben gjorde at mange ikke kunne stille kravene og ikke fikk kvote.

Idag heter det at  norsk fiskeriforvaltning skal skje i henhold til folkeretten. Og derav føringer for urfolks rettigheter. Videre at man må følge områdeprinsippet. At alle som bor innen et område skal ha de samme rettigheter uansett entnisitet. 

Forvaltningen av fisket i fjordene generelt og laksefisket spesielt har de siste årtider vært gjenstand for stadige nye reguleringer i fjordafolkets disfavør i motsetning til de gamle lovene som skulle hjelpe fjordafolket.  

Kilde: Steinar Pedersen, forsker (Dr. philos)

[ Startside ] [ Opp ]

Send e-post til frank@sandbukt.no med spørsmål om eller kommentarer til dette Web-området.
Sist endret: 01.02.2011